Previously on «The life of Torstein»

Den siste uka har virkelig flydd avgårde. Har hatt mye på tapeten, og det er noe jeg stortrives med 🙂

På torsdag var jeg hos en salmaker i Trondheim. En salmaker er i bunn og grunn en skredder som har hjernen til Reodor Felgen. Denne mannen ser muligheter i alt, og ingen jobb er for vanskelig. Jeg har fått meg en manuell rullestol/transportseng som bokstavelig talt kan brukes overalt og kjøres hvor som helst. Har muligens et veldig spennende (og hemmelig) prosjekt på gang som trenger en skikkelig farkost, så stolen trengte å «pimpes» litt. Siden stolen har åpnet tusen dører som før har vært lukket fordi jeg nå kan være med overalt, har den fått navnet «Mr. Awesome», noe salmakeren mente var på sin plass å brodere med store bokstaver inn i madrassen, noe jeg selvfølgelig var heltent på 🙂

Enhver råner hadde vært stolt av dette! Mangler bare Wunderbaums nå og «Rønsbunad» (termodress), så er jeg der…

Et viktig poeng med stolen/sengen er at jeg skal kunne drive litt «offroad-virksomhet» og friluftsliv. Dette betyr på ingen måte at dere ser meg i neste sesong av «Ingen grenser» eller «Mann mot natur», men det betyr at jeg nå kan bestige alle mulige hindre, såvel i naturen som i asfaltjungelen. Stolen kan i beste «Transformers»-stil forvandles til en båre, som to av mine «treller» (ja, jeg liker faktisk å finne på nye arbeidstitler til assistentene mine!) kan bære mellom seg. For at dette ikke skal gå utover liv og helse, er det viktig at jeg er ordentlig fastspent, selv om dette betyr at jeg ser ut som en blanding av en fastspent Hannibal Lecter og en som sverger til SM…

På fredag dro jeg med storebror og lillesøster på kino og så «Snow White and the Huntsman». Ikke en veldig stor filmopplevelse, men helt grei underholdning.

På lørdag hadde jeg opplæring av en ny undersått, samtidig som jeg intervjuet to nye potensielle tjenere. Denne prosessen med å ansette og lære opp nye assistenter er egentlig en ganske spennende prosess. Det begynner med at man lyser ut en stilling, deretter mottar man masse søknader, så begynner jobben med å sile ut personer man tror passer de etterspurte behovene og meg som person. Tilslutt kaller man vedkommende inn til intervju, og spør han/hun om masse relevant (og urelevant) informasjon. Etter intervjuet får jeg stort sett en følelse av om denne personen passer til jobben, og passer som slave til meg. Imorgen er jeg ferdig med denne intervjurunden, og da gjelder det å bestemme seg. Foreløbige prognoser viser at jeg kommer til å gå en god assistent-fremtid i møte 🙂

Utover det har mitt store politiske høydepunkt denne uken vært at Stoltenberg innrømte at han ikke var så veldig lei seg for at vi tross alt ikke var med i EU… Mon tro når Støre kommer til samme konklusjon..?

Tilslutt vil jeg bare si at jeg er kjempestolt av sjefen min Sandra som orker å stå i den politiske stormen dag ut og dag inn. Senterungdommen trenger slike som henne!

 

Ha en fortreffelig uke 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s