«If you’re going to be a cripple, it’s better to be a rich cripple»

Har nettopp sett ferdig siste episode i sesong to av min absolutte yndlingsserie, Game Of Thrones. En serie som etter min mening holder svært høy kvalitet, både når det gjelder rollebesetning og storyline. Min desiderte yndlingskarakter i serien er dvergen Tyrion Lannister, en realpolitiker av ypperste klasse. Hovedgrunnene til at Tyrion er min favoritt er at han har en enorm selvironi, mye galgenhumor og han lar aldri det faktum at han er en dverg, i et samfunn hvor høye og sterke soldater er idealet, stoppe han i å nå målene sine. Nesten litt sånn som meg 😉

10 grunner til hvorfor jeg er fornøyd med å bo i Norge!

Da jeg stod opp idag kom jeg tilfeldigvis borti denne bloggen. Kort fortalt handler det om en innflytter som har bodd mange steder i verden og som har hørt mange myter om hvor fælt, dyrt og kaldt vi har det her i landet. Gjennom et velskrevet innlegg ender han opp med å konkludere med følgende spørsmål; Man bør ikke spørre seg hvorfor man har flyttet til Norge, men hvorfor ikke ALLE flytter til Norge. Jeg kunne faktisk ikke vært mer enig med han. Det å bo i Norge er nemlig som å vinne i Lotto hver eneste dag (ja, jeg er fullstendig klar over at det er en Operasjon Dagsverk/SV/KrF/Changemaker klisje), spesielt når du har et så stort hjelpebehov som meg. Her er uansett mine 10 grunner til hvorfor jeg er fornøyd med å bo i Norge.

  1. Jeg har fått muligheten til å ta en helt vanlig utdannelse på helt vanlige skoler uten at funksjonshemmingen min står i veien.
  2. Jeg er oppvokst i en norsk småkommune (Vang i Valdres) som så hele mennesket Torstein når de skulle innvilge hjelp. For dem var det viktig at jeg fikk muligheten til å leve et verdig liv.
  3. Jeg får muligheten til å delta aktivt i et politisk  parti (Senterpartiet), som inkluderer meg og tar hensyn til mine behov, men samtidig har de samme krav og forventninger til meg som de har til andre.
  4. Jeg får den økonomiske sikkerheten av å ha NAV i ryggen dersom alt annet slår feil. Samtidig er jeg kjempefornøyd med at de stadig presser meg og oppmuntrer meg til å komme ut i arbeid når jeg er ferdig med studiene. Det betyr ikke at jeg ikke har et ansvar for å presse meg selv ut i arbeid, for det har jeg faktisk.
  5. Foreldrene får innebygget tre-etasjers heis, spesialbygget bil, tilpasset bad osv dersom man har barn i rullestol.
  6. Jeg har 10 flotte assistenter som hjelper meg på best mulig måte hver eneste dag. De hjelper meg til å leve et meningsfylt liv.
  7. Nødvendig sykehushjelp er gratis.
  8. At Norge ikke er medlem av EU.
  9. At nordmenn faktisk er mer tolerante og inkluderende enn man tror.
  10. At jeg har muligheten til å reise ut i verden for å få nye impulser. På den måten setter jeg enda mer pris på Norge når jeg kommer hjem!

Hvorfor synes akkurat DU at det er fint å bo i Norge?

Dagens skotips…

Enhver populær blogger med respekt for seg selv må til stadighet legge ut bilder av og forklare utførlig hva man bruker nederst på kroppen når man beveger seg ute. Også kalt å vise frem skoene sine. Av gudegitte årsaker har jeg, med unntak av de flotte tøflene mine, svært få sko. Min søster nektet meg merkelig nok å låne meg sine til denne bloggposten… Ingen heder og ære til henne i denne bloggposten med andre ord (se forøvrig denne bloggposten). Alternativet blir derfor å presentere MIN type sko, nemlig elrullestolen min, som for anledningen er nydøpt Liv Trine Hareide…

Stolen er laget av det anerkjente svenske designerhuset Permobil, og er foreløpig kun tilgjengelig for personer med dyp lommebok eller med et velfungerende velferdssamfunn i ryggen. Stolen er customized med Senterungdommens kløver på hver side.

Liv Trine Hareide (stolen/skoen) er en seng med et trygt tyngdepunkt i sentrum noe som gjør det mulig å leve komfortabelt i horisontal stilling men samtidig rulle forsvarlig og aktivt framover.

Over ser man et utsnitt av styringssystemet. Dette er et avansert og fleksibelt system som er tilpasset meg som den enkelte bruker sine behov. Den gir mulighet til å høyresiden og til venstresiden ved behov.

Det var dagens skopresentasjon. Flere historier om meg og Liv Trine Hareide som manøvrerer vågalt og spenstig, men samtidig trygt og ansvarlig gjennom livet, kommer ved senere anledninger.

Mitt møte med helseministeren

To dager før den viktigste dagen i året (bursdagen min) holdt jeg foredrag for helseministeren og resten av helseeliten i Norge under den årlige Helsekonferansen i Oslo. Å holde foredrag for over tusen mennesker er en øvelse jeg aldri har gjort før, så jeg var mildt sagt nervøs. Ut fra puls- og svettenivå skulle man nesten tro at jeg forberedte meg til London-OL, og da mener jeg ikke Paralympics… At selveste helseministeren kom for å prate med meg før foredraget, og sa at hun kom til å sitte på første rad og følge nøye med, roet meg ikke nevneverdig ned. Likevel klarte jeg å få rullet meg opp på scenen for å holde foredraget om brukerinnvirkning i helsevesenet, til overraskende stor applaus fra salen.

Siste dag av konferansen kom helseministeren bort til meg og pratet med meg i 10 minutter. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har vært blant hennes største fans tidligere, jeg syns hun har vært altfor lite handlekraftig i forhold til problemene i sykehus-Norge, og jeg syns hun har trenert behandlingen av rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Da jeg møtte henne fikk jeg likevel et ganske annet inntrykk. Hun er en veldig intelligent og oppegående dame som har mange hensyn å ta før hun kan ta en avgjørelse. Vi pratet en del om BPA og viktigheten av å ha et meningsfylt liv, også for sånne som meg.

Siste dagen deltok jeg også i en debatt om brukerinnvirkning. Legg merke til hvordan jeg ble det naturlige midtpunktet i panelet 🙂 Debattleder var Abid Raja, en mann jeg får stadig større respekt for, selv om han tilhører vinglepartiet Venstre…

Streikedebatt og sokkebytte

I går kveld var jeg, min søster og noen venner publikum på den NRK-sendte Debatten. Den ble sendt fra Byscenen i Trondheim. Etter min mening var debatten like kjedelig og nyskapende som temaet; Streik. NRK hadde gjort en fantastisk dårlig jobb med å sette sammen panelet, hvor kun én av de seks debattantene representerte arbeidsgiversiden. Ingen i vårt store regjeringsapparat hadde merkelig nok ikke tatt seg bryderiet med å stille opp. De brukte visst Kongen og Dronningens bursdag som unnskyldning… Det mest spennende som skjedde den kvelden var egentlig at to av mine venner i all offentlighet byttet godt brukte sokkepar 10 minutter før sending. Dette fordi den ene (som selvsagt hadde satt seg på første rad for anledningen) hadde kledd seg i et helsvart antrekk, bare spritet opp med et par hvite tennissokker.

Bilde

Bilde