Funksjonshemmedes paradoks

I går satt jeg, i likhet med 1 million andre nordmenn, og så på Skavlan. Her var Birgit Skarstein med som gjest, og fortalte om sine opplevelser fra hun ble lam og til hun ”gikk” på scenen under Idrettsgallaen. En flott og spennende historie, som burde være til inspirasjon for både normale og oss som ikke er fullt så ”normale”.

Historien hennes får likevel et stikk i siden, når hun forteller om alle de negative kommentarene hun fikk etter at hun ”reiste seg” ved hjelp av en én million kroners robot og en stødig høyrearm fra Kristian Kjelling. En opplevelse som for hele omverdenen kun burde vært positiv, og stått som et eksempel på teknologisk nyvinning og mulighetene vi har framfor oss, ble for meg litt tilsmusset av slike negative kommentarer.

Både på Skavlan og i en kronikk uttaler Skarstein at slike reaksjoner er forståelige, og at det ofte handler om en frykt for at samfunnet ikke skal tilpasse seg oss som funksjonshemmede, dersom vi som funksjonshemmede individer heller velger å tilpasse oss samfunnet. Skarsteins analyse har veldig mye for seg, og dersom det stemmer må jeg ærlig innrømme at jeg blir litt trist på min egen samfunnsgruppes (nå kommer jeg sikkert til å få kjeft for at jeg definerer oss som en gruppe) vegne.

Har vi ikke kommet lenger enn at vi opplever misunnelse og frykt for andre funksjonshemmedes positive livsopplevelser? Behøver vi å føle oss truet fordi en modig jente velger å benytte en unik mulighet til å stå på egne bein? Kommer samfunnet til å slutte å bygge ramper og heiser på grunn av denne episoden? Blir stoltheten og identiteten til det å være funksjonshemmet forvitret av en slik episode? Mitt svar på disse spørsmålene er nei.

Mennesker generelt og kanskje spesielt funksjonshemmede må ikke la sine følelser og stolthet bli et funksjonshinder. Vi må ikke la stoltheten hindre oss i å be om hjelp på butikken, i å spørre om hjelp til å komme seg opp en trapp, og så videre. Det er mange der ute som ønsker å hjelpe oss, ikke nødvendigvis fordi de synes synd på oss eller at de har dårlig samvittighet, men fordi de faktisk har et genuint ønske om å hjelpe. Man bør bruke eksempler som Skarsteins historie til inspirasjon for å nå mål, ikke hennes mål, men egne mål. Det blir feil å beskylde hennes egne tilpasninger til samfunnet, som en unnskyldning for at samfunnet ikke lenger skal tilpasse seg oss som gruppe.

For å gå litt tilbake til Skarsteins analyse om individ og samfunn og hvem som skal tilpasse seg hvem, så er min holdning at det handler om å gi og ta fra begge sider. Det gjelder å finne en gyllen middelvei. Som funksjonshemmede er det viktig at vi finner denne middelveien, en middelvei som forteller oss hvor mye vi kan og bør leve av samfunnet samtidig som den viser oss at vi også må tilpasse oss. Denne gyllne middelveien bør gå rett gjennom viktige temaer som universell utforming, jobb, utdanning, og bolig.

Et personlig eksempel for meg er jobbsøking. I januar ble det, fra regjeringens side, lagt ut 41 stillingsannonser i det offentlige hvor funksjonshemma med høy utdanning var den prioriterte gruppen. En av disse jobbene var en jobb i næringsdepartementet som rådgiver. En jobb som dette har vært en drøm for meg kjempelenge, og hadde nok vært svært vanskelig å få uten at regjeringen spesielt prioriterte funksjonshemmede. Selv om jeg helt innerst i sjelen egentlig er i mot kvotering i jobbmarkedet enten det gjelder kjønn, hudfarge, alder eller funksjonshemning, så ser jeg at samfunnet her prøver å rette opp i noe av ubalansen på jobbmarkedet for funksjonshemmede. Når det åpner seg en slik mulighet er det viktig at jeg da ikke lar stoltheten min hindre meg i å søke på denne jobben. Jeg må også tilpasse meg de mulighetene samfunnet tilbyr.

Når noen funksjonshemmede lar følelser, stolthet og fordommer stå i veien for muligheter som samfunnet tilbyr, så blir disse holdningene i seg selv et funksjonshinder. Dette er for meg et av funksjonshemmedes største paradoks.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s