Det skjer ting i Senterpartiet… :)

I Senterpartiet har det ofte vært slik at man har latt prinsippet om kommunalt selvstyre stå i veien for en rettighetsfesting av Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Senterungdommen har lenge ønsket å innføre en slik rettighet fordi vi mener det er ordning som drastisk vil bedre livskvaliteten og muligheten til å delta i samfunnet for mange funksjonshemmede. For oss kommer dette til å ble en av de store kampsakene på Landsmøtet til Senterpartiet i april. Da sentralstyret i Senterungdommen igår fikk et brev fra et senterpartimedlem i Nord Trøndelag, som handlet om hvor viktig det var at vi i Senterpartiet rettighetsfestet BPA, ja da ble jeg kjempeglad, og jeg tok det som et tegn på at ting faktisk begynner å skje i Senterpartiet. Jeg syns brevet var svært bra skrevet og inneholdt mange viktige argumenter for rettighetsfesting. Med tillatelse fra personen som skrev brevet, gjengir jeg derfor her brevet i sin helhet :

 

Til Senterpartiet sentralt/lokalt 

Jeg ser at SP i sitt program går i mot rettighetsfesting av Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA. Dette er et gufs av fortid hvor funksjonshemmede skulle settes i bås og lukkes inne. 

Gjennom denne ordningen har jeg vært i full jobb til det året jeg fylte 63 til tross for rullestol og eneboertilværelse. 

Det skremmer meg at det partiet som jeg gjennom 40 år har vært medlem i og har en sterk overbevisning om skal ha en viktig posisjon i landet. Senterpartiet er viktig for å ivareta nettopp mangfoldets rettferdighet og muligheter til å kunne bidra etter beste evne i det sosiale liv og i en samfunnsrolle. Inntil nå er det gjort mye uverdig i det kommunale systemet, også i SP-styrte kommuner, for å gi funksjonshemmede med slike behov, dårlig samvittighet og underkuelse gjennom måten kommunene har motarbeidet BPA-rettigheten. Dette er en rettighet også i dag pga at kommunene ikke kan avslå søknaden pga økonomiske årsaker. 

Dere skal vite at den største hindringen for at mennesker med begrensninger, fysisk eller psykisk, er gamle holdninger i samfunnet og den inngrodde holdningen som den enkelte funksjonshemmet mer og mindre er opplært til å ha gjennom gammeldags politiske føringer. Disse inngrodde holdningene er det største hinder for å få frem engasjement og et aktivt liv for funksjonshemmede, for selv å tro på at en er like god for en egnet jobb som andre, troen på egne meninger i et politisk liv, troen på at en kan være god nok for familieliv og som foreldre, ivareta egne interesser gjennom livet, osv. .

Slik det politiske systemet fungerer for funksjonshemmede i dag påføres mange mennesker en oppfatning om at en skal ikke tro at en er noe, skal være glad for en uverdig hjemmehjelp, rehabilitering en får, osv. som er styrt etter den fireårsplan som dere politikere lever etter. Dette til tross for at vi som er kronisk syke lever for det meste et helt liv og har behov deretter.

Ville dere, som sitter i den politiske høyborg, godta at dere ikke får tro på dere selv, får legge dere/stå opp/dusje/ når dere selv vil, ut og trene når dere føler for det, gå på kino/teater/ konserter/osv. når det er noe dere vil oppleve, osv.? Jeg treng nok ikke vente på noe svar fra dere på dette, men dere er jo så selvhjulpne at det er da ikke noe problem, det er helt annerledes med funksjonshemmede for de må dere jo ta dere av..tror dere. Jeg sier bare; pass dere for før dere vet det er dere en funksjonshemmet selv. Det begynner å bli ei utfordring i interessepolitikken alle de selvhjulpne, superegoer som har vært fremad stormende politikere, toppledere, osv. og som er blitt innhentet av typiske stressykdommer som hjerte- og lungesykdommer.  PASS DERE!!

Det er mye som kan sies om kvaliteten og ikke minst samfunnsøkonomien som ligger i en slik sak. Jeg vet også at det ikke alltid er like lett for politikere å bli klok på de organisasjonene som skal ivareta funksjonshemmedes interesser. Til det er det for mye sorg og sårhet hos mange av de som sitter i interessepolitisk arbeid og som fører til kamp i stede for dialog.

Jeg ber innstendig om at dere snakker for rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse BPA nettopp pga at det vil gi mennesker med alvorlige begrensninger, muligheten til å løfte hode og tenke at jeg er like viktige i samfunnet som alle andre. Det finnes mye forskning som forteller hvor viktig BPA er for ett integrert samfunn hvor flere kan opprettholde sin selvstendighet gjennom arbeid og et aktivt liv. 

Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA er en tjeneste hvor brukere med omfattende hjelpebehov får tildelt assistansetimer etter det grunnleggende behov. Disse timene skal være hjelp til toalettbesøk, dusjing, legge seg og stå opp, holde hus og uteområde rent og ryddig, innkjøp, osv. I de tilfeller hvor en samtidig får tildelt støttekontakttimer legges de inn i ordningen slik at en også kan komme seg ut på tur eller på kulturopplevelser. 

Når bruker har fått tildelt timene skal kommunen hjelpe bruker å få avklart arbeidsgiverforholdet enten kommunen, Uloba, Dialouge, osv. Når det er gjort vil arbeidsgiver hjelpe med å få ansatt assistent/assistenter i de aktuelle timene slik at tjenesten kan komme i gang. Bruker vil få fastsatt en egenandelssats etter hvor stor inntekt vedkommende har. 

Skulle dere ha behov for mer utdyping av denne saken så finnes det både forskningsrapporter og fagsider på FFO. SAFO, osv. sine hjemmesider. Bare spør så blir dere klok!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s