Produser mat og la oss unngå frasen: «I told you so!»

For oss som er barn av bønder har vi fått inn argumenter om hvor viktig matproduksjon er, med morsmelken. Det handler om sjølvforsyning, at en ikke kan spise penger, matsikkerhet og det økte internasjonale behovet for mat.

Da jeg som nittenåring meldte meg inn i Senterungdommen var det ikke på grunnlag av at jeg ønsket å kjempe for mer matproduksjon og bedre forhold for bøndene. Jeg ville kjempe for et selvstendig og uavhengig Norge som ikke ble styrt fra Brussel. Påstander om at jeg meldte meg inn fordi jeg var bondesønn provoserte meg faktisk litt. Jeg var ikke fornøyd med at mamma og pappa var bønder, jeg var drittlei….! Drittlei av å aldri kunne være impulsiv, drittlei av å måtte planlegge enhver tur ut ifra fjøsstell og om vi hadde avløser eller ikke. Lei av at mamma og pappa aldri hadde tid eller overskudd til å gjør ting etter klokka halv åtte om kvelden, fordi de nettopp var ferdig med et langt fjøsstell. Og ikke minst var jeg lei av å måtte tilbringe somrene innendørs med lukkede dører og vinduer fordi pappa på død og liv måtte «lage vinterhalvårest mat» til kyrne… Men så ble jeg voksen! 🙂

I Senterungdommen skjønte jeg at det å produsere mat var noe å vøre stolt av; -man var del av noe større! Jeg ble student og lærte om Mazlows behovspyramide-mat er jo det største og viktigste fundamentet! Jeg begynte på historie og samfunnsfag og lærte om fordeler og ulemper med frihandel. Jeg lærte om komperative og absolutte fortrinn, og jeg lærte at historien kan gjenta seg og at verden utvikler seg, ofte til det bedre, men ikke alltid…

Fra mitt nåværende ståsted, fjernt fra egoistiske tenåringstanker, er et lands evne til å produsere mat direkte knyttet opp mot landets sikkerhetspolitikk. Det handler om å verdsette de som søker et meningsfylt arbeid framfor penger, her i verden! Bønder er minst like viktige som soldater, -de bør og skal dekke sine egne innbyggernes primærbehov. I dagens moderne samfunn hvor pengene rår blir det likevel vanskeligere og vanskeligere å jobbe på ren idealisme og interesse. I takt med antall gårdsbruk som legges ned går også selvforsyningsgraden, og med den nasjonale forsvarsevnen, ned. Dette må vi snu! Nåværende og potensielle matvareprodusenter over hele verden, må få villkår som gjør at de oppmuntres til å fortsette, men også starte den livsviktige produksjonen av mat.

Frihandelsteorier fungerer svært godt i en ideel verden hvor alt er fredfullt, alle mennesker er idealister og klimaet er stabilt. Verden er dessverre ikke slik som skjønnhetsdronninger ønsker seg; «world peace». Matvarebehov, priser og tilbud kan endre seg fra dag til dag og måned til måned. Endringer som kan få store konsekvenser for et land og for sikkerheten i en region. La meg minne om at den arabiske våren ble antent av økte matvarepriser, i større grad enn av diktatorer.

Fjellnasjoner som Norge vil aldri kunne produsere mer effektivt en land i Amerika og sentral-Asia. og med dagens matkonsum  vil vi aldri bli fullstendig selvforsynt, og vi vil alltid være avhengig av andre lands mat. Det handler likevel om å produsere så mye mat selv at vi får en større buffer når uforutsette ting oppstår. Det handler om å minske sårbarheten…

Da ukrainske demonstranter samlet seg på Maidanplassen sa jeg til en assistent; «Merk deg mine ord: dette kommer til å få konsekvenser for kornprisene!» Da jeg våknet i dag tidlig og leste nyhetene tenkte jeg bare «I told you so…»

http://e24.no/naeringsliv/ukraina-krisen-gir-oekt-kornpris/22793570

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s