Et Juleønske for norsk landbruk

Sola skinner ute, kalenderen viser 7. desember, og jeg er godt inne i min første adventstid som onkel. Vesle-Jon er født inn i en lang rekke med Jon og Knut´er (faren min heter Jon, broren min heter Knut), som i over 400 år har vært stolte fjellbønder i Vang i Valdres. Hver generasjon har tilført gården noe nytt; investeringer, oppgraderinger, nye bolighus eller nye ideer.

thumb_IMG_5784_1024

Tre generasjoner Lerhol – alle  boende på samme gård

To dager etter at Jon var født dro mamma, pappa og jeg til Lillehammer sykehus for å besøke den lille. Der tok vi bilde av alle tre generasjoner, og etter hvert som tiden har gått har jeg tenkt mer og mer rundt dette bildet: Det er tre generasjoner som alle bor på samme gård, som alle ønsker å videreutvikle gården slik at vi kan fortsette å leve av den også i fremtiden. Alle ønsker vi at gården skal gi mest mulig avkastning. Alle ønsker vi å utnytte ressursene vi har, men ingen av oss ønsker at dette skal gå på bekostning av dyrevelferd og de etiske problemstillingene som et industrialisert jordbruk fører med seg.

Til støls

Til støls

Jeg føler meg privilegert som bor på en gård. En gård som produserer sunn norsk mat, hvor det er minimalt med antibiotikabruk og hvor vi synes det er aller best å gjødsle jordene med naturlig møkk. Kyrne tilbringer hver sommerferie i de vakre Vangsfjellene, og beiter ned der det gror igjen. Broren min og samboeren har stadig tilført nye måter for å øke selvforsyningsgraden på gården; grønnsakshage, høner, svin og i løpet av neste år blir vi kanskje også birøktere på si. Det ligger en trygghet i å vite hvor mesteparten av maten vår kommer fra. Ikke bare en romantisk ”sjølvbergar” trygghet, men en mer reell helse- og sikkerhetsmessig trygghet.

Det første egget

Det første egget

Familielandbruket har de aller beste forutsetninger for å finne den gode og sunne balansegangen mellom bærekraftig økonomi, god dyrevelferd og videreføring av et tradisjonsbasert landbruk, som stadig tenker nytt og som ønsker å gi gården videre til neste generasjon i bedre stand enn da de selv tok over.

Mitt juleønske er at min nevø (om han har lyst) kan overta en gård i et samfunn som har forutsigbare rammer og god lønnsomhet for fremtidige bønder. Et samfunn hvor de som styrer bygger oppunder og verdsetter de verdiene som skapes, istedenfor å rive de ned. Verden trenger mer mat, men først og fremst trenger den bærekraftig mat. Norsk familielandbruk representerer balansen mellom bærekraftig, økonomisk og tradisjonsbasert drift. Vær så snill, Sylvi, ikke ødelegg for fremtiden! Sats på bærekraft fremfor overdreven økonomisk effektivitet. Sats på familielandbruket, ikke det industrialiserte landbruket, og ha tro på alle de flotte ungdommene som i framtiden kommer til å forsyne Norge med mat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s