Ny jobb!

Jeg er en fyr som elsker å ha mange baller i lufta samtidig 🙂 Styrelederjobben i Innovangsjon, foredragsbedriften og tillitsverv i Senterpartiet er noe av det jeg bedriver tiden med i dag. I mitt liv føles det som en styrke å ha mange ulike typer arbeidsoppgaver. Jeg får ulike perspektiver, og kan dra nytte av erfaringer fra en jobb over i en annen.

Nå syntes jeg tiden var inne for å kaste enda en ball opp i lufta.

Aleris er nordens største private helsekonsern. De har i størst grad blitt kjent for drift av sykehjem, boliger for rusmissbrukere og leveranse av barnevernstjenester. For noen år siden slutten en mann med navn Jon Torp i BPA bedriften Uloba. Han ønsket å bygge opp en ny tjeneste i Aleris. En tjeneste med god service, gode vilkår, og hvor kunden skulle være i sentrum. Dette fikk han lov til 🙂 I oktober 2014 sa kommunen og jeg opp Uloba som tjenesteleverandør av personlige assistenter. Jeg gikk over til Aleris. Det har blitt mange samtaler mellom Torp og meg. Den personlige oppfølgingen har vært enestående, og de gir meg følelsen av å være en betydningsfull kunde.

For to uker siden ringte Torp igjen. Han lurte på om jeg kunne tenke meg en 20% prosjektstilling som BPA-konsulent for Innlandet. Det var veldig lett å svare ja. Etter seks år som arbeidsleder og sjef for 8 – 12 assistenter, føler jeg meg ganske kompetent for oppgaven. Jeg gleder meg til å være med på å forme BPA som produkt og tjeneste i Aleris. På fredag signerte jeg arbeidskontrakten og fikk samtidig møte mine nye kollegaer… for et team!

FullSizeRender

Målet mitt for denne jobben er å spre budskapet om at Aleris har en BPA-tjenste som setter individet i sentrum og har god personlig service. Jeg gleder meg til å ta fatt på denne nye og spennende oppgaven 🙂

Nå må «frihetspartiene» våkne!

I stadig flere kommuner lyses det i dag ut konsesjonskrav for firmaer som tilbyr borgerstyrt personlig assistent. Enkelte kommuner slik som Trondheim og Bergen har fått det for seg at den kommunistiske metoden med full overvåkning og umyndiggjøring av de funksjonshemmede må inn i kravene. Jeg prater her om retten til å reise utenlands. Noe av de fine med BPA er at du kan reise hvor du vil, når du vil. Som mange av dere vet reiser jeg mye, og dette hadde aldri vært mulig uten BPA-ordningen. Nå vil altså enkelte kommuner at man må melde i fra god tid i forveien, dersom man skal utenlands. Søsteren min som bor i Trondheim må altså sende inn en søknad flere måneder i forveien, dersom hun ønsker å dra til London!! Jeg blir forferdet over hvor mye idioti det må sitte mellom øra på enkelte av landets rådmenn.

IMAG0853

Jeg er en ganske kynisk realpolitiker, og dersom kommunene hadde gjort dette for å spare penger så hadde jeg fortsatt ikke vært enig, men jeg kunne i det minste skjønt hvorfor. Dette er altså ikke tilfellet her. Fordelen med BPA-ordningen er at assistentene blir med deg der du er, og dit du vil dra. Det finnes ikke noen egen eller høyere lønn for assistenter som blir med til USA, ei heller for assistenter som blir med til Spania. Det er den samme lønna enten man er i Norge eller utlandet.

Nå vet jo dere at jeg ikke er verdens største fan av SV, men det er to politikere jeg liker svært godt i dette partiet, Karin Andersen og min gode venn Hans Olav Lahlum. Førstnevnte stilte dette spørsmålet om meldeplikt på reise til helseminister Bent Høie i Stortingets spørretime. Helseministeren kom med masse svada som at BPA ligger under helse og omsorgstjenesteloven, og at kommunene kan hvis de vil, med loven i hånden, nekte hjelp utenfor kongerikets grenser. Noe av grunnen var visst at det kunne oppstå sykdom hos både den funksjonshemmede og eventuelt assistentene. Dette vil i sin tur medføre store merkostnader for kommunene. Dette er et bull shit argument kjære helseminister, og jeg skal forklare deg hvorfor!

I asked Scott if we could have a whole pig roast :-) I promise you it was the best food ever :-)

Dersom noen blir dårlige på utenlandstur så er både vi og assistentene pliktige til å ha reiseforsikring. Billetten hjem er derfor dekket. Dersom assistenten blir dårlig midt i turen har jeg som arbeidsgiver to valg. Enten avbryte turen, og dra hjem hvor de andre assistentene venter, eller sende den dårlige assistenten hjem og få en annen assistent til å fly ned. Ja, dette vil selvsagt koste noen ekstra timer og ekstra utlegg på driftskontoen, men det er her poenget ligger Bent Høie: BPA-budsjettet varer over et helt år, slik at et eventuelt merforbruk kan spares inn igjen. Dersom jeg velger å ha en filmkveld sammen med mine foreldre så har jeg plutselig spart inn 5 timer bare der. Og dersom jeg mot formodning ikke har klart å spare inn merforbruket så ender regninga til syvende og sist hos meg. Det er derfor absolutt INGEN merkostnad for kommunene!!

Denne meldeplikten for å dra til utlandet blir kun for overvåkningens skyld, den vil kun føre til mer byråkrati i kommunene og mindre frihet for den funksjonshemma. Jeg håper virkelig ikke Bent Høie vil at vi funksjonshemmede skal ha følelsen av at vi er høns i bur som må be aller nådigst om å dra på julemarked i Tyskland eller fotballkamp i England. Høyre og FrP prøver å fremstille seg selv som frihetspartiene som skal gi enkeltindividet mer frihet. Dersom dere skal holde på denne profilen er det kanskje på tide at dere våkne i denne saken!

Det skjer ting i Senterpartiet… :)

I Senterpartiet har det ofte vært slik at man har latt prinsippet om kommunalt selvstyre stå i veien for en rettighetsfesting av Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Senterungdommen har lenge ønsket å innføre en slik rettighet fordi vi mener det er ordning som drastisk vil bedre livskvaliteten og muligheten til å delta i samfunnet for mange funksjonshemmede. For oss kommer dette til å ble en av de store kampsakene på Landsmøtet til Senterpartiet i april. Da sentralstyret i Senterungdommen igår fikk et brev fra et senterpartimedlem i Nord Trøndelag, som handlet om hvor viktig det var at vi i Senterpartiet rettighetsfestet BPA, ja da ble jeg kjempeglad, og jeg tok det som et tegn på at ting faktisk begynner å skje i Senterpartiet. Jeg syns brevet var svært bra skrevet og inneholdt mange viktige argumenter for rettighetsfesting. Med tillatelse fra personen som skrev brevet, gjengir jeg derfor her brevet i sin helhet :

 

Til Senterpartiet sentralt/lokalt 

Jeg ser at SP i sitt program går i mot rettighetsfesting av Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA. Dette er et gufs av fortid hvor funksjonshemmede skulle settes i bås og lukkes inne. 

Gjennom denne ordningen har jeg vært i full jobb til det året jeg fylte 63 til tross for rullestol og eneboertilværelse. 

Det skremmer meg at det partiet som jeg gjennom 40 år har vært medlem i og har en sterk overbevisning om skal ha en viktig posisjon i landet. Senterpartiet er viktig for å ivareta nettopp mangfoldets rettferdighet og muligheter til å kunne bidra etter beste evne i det sosiale liv og i en samfunnsrolle. Inntil nå er det gjort mye uverdig i det kommunale systemet, også i SP-styrte kommuner, for å gi funksjonshemmede med slike behov, dårlig samvittighet og underkuelse gjennom måten kommunene har motarbeidet BPA-rettigheten. Dette er en rettighet også i dag pga at kommunene ikke kan avslå søknaden pga økonomiske årsaker. 

Dere skal vite at den største hindringen for at mennesker med begrensninger, fysisk eller psykisk, er gamle holdninger i samfunnet og den inngrodde holdningen som den enkelte funksjonshemmet mer og mindre er opplært til å ha gjennom gammeldags politiske føringer. Disse inngrodde holdningene er det største hinder for å få frem engasjement og et aktivt liv for funksjonshemmede, for selv å tro på at en er like god for en egnet jobb som andre, troen på egne meninger i et politisk liv, troen på at en kan være god nok for familieliv og som foreldre, ivareta egne interesser gjennom livet, osv. .

Slik det politiske systemet fungerer for funksjonshemmede i dag påføres mange mennesker en oppfatning om at en skal ikke tro at en er noe, skal være glad for en uverdig hjemmehjelp, rehabilitering en får, osv. som er styrt etter den fireårsplan som dere politikere lever etter. Dette til tross for at vi som er kronisk syke lever for det meste et helt liv og har behov deretter.

Ville dere, som sitter i den politiske høyborg, godta at dere ikke får tro på dere selv, får legge dere/stå opp/dusje/ når dere selv vil, ut og trene når dere føler for det, gå på kino/teater/ konserter/osv. når det er noe dere vil oppleve, osv.? Jeg treng nok ikke vente på noe svar fra dere på dette, men dere er jo så selvhjulpne at det er da ikke noe problem, det er helt annerledes med funksjonshemmede for de må dere jo ta dere av..tror dere. Jeg sier bare; pass dere for før dere vet det er dere en funksjonshemmet selv. Det begynner å bli ei utfordring i interessepolitikken alle de selvhjulpne, superegoer som har vært fremad stormende politikere, toppledere, osv. og som er blitt innhentet av typiske stressykdommer som hjerte- og lungesykdommer.  PASS DERE!!

Det er mye som kan sies om kvaliteten og ikke minst samfunnsøkonomien som ligger i en slik sak. Jeg vet også at det ikke alltid er like lett for politikere å bli klok på de organisasjonene som skal ivareta funksjonshemmedes interesser. Til det er det for mye sorg og sårhet hos mange av de som sitter i interessepolitisk arbeid og som fører til kamp i stede for dialog.

Jeg ber innstendig om at dere snakker for rettighetsfesting av Brukerstyrt personlig assistanse BPA nettopp pga at det vil gi mennesker med alvorlige begrensninger, muligheten til å løfte hode og tenke at jeg er like viktige i samfunnet som alle andre. Det finnes mye forskning som forteller hvor viktig BPA er for ett integrert samfunn hvor flere kan opprettholde sin selvstendighet gjennom arbeid og et aktivt liv. 

Brukerstyrt Personlig Assistanse BPA er en tjeneste hvor brukere med omfattende hjelpebehov får tildelt assistansetimer etter det grunnleggende behov. Disse timene skal være hjelp til toalettbesøk, dusjing, legge seg og stå opp, holde hus og uteområde rent og ryddig, innkjøp, osv. I de tilfeller hvor en samtidig får tildelt støttekontakttimer legges de inn i ordningen slik at en også kan komme seg ut på tur eller på kulturopplevelser. 

Når bruker har fått tildelt timene skal kommunen hjelpe bruker å få avklart arbeidsgiverforholdet enten kommunen, Uloba, Dialouge, osv. Når det er gjort vil arbeidsgiver hjelpe med å få ansatt assistent/assistenter i de aktuelle timene slik at tjenesten kan komme i gang. Bruker vil få fastsatt en egenandelssats etter hvor stor inntekt vedkommende har. 

Skulle dere ha behov for mer utdyping av denne saken så finnes det både forskningsrapporter og fagsider på FFO. SAFO, osv. sine hjemmesider. Bare spør så blir dere klok!!

BPA – muligheten til å leve et meningsfylt liv

Det er få ting i mitt liv jeg har vært så fornøyd og heldig med som min assistanseordning, en ordning som gir meg muligheten til å leve et virkelig meningsfylt liv. Som mange av dere sikkert har skjønt, er jeg så fysisk hemma som det nesten er mulig å bli. Jeg trenger hjelp til alle livets gjøremål, og til alle døgnets tider. Noen ville sikkert sagt at folk i min situasjon aldri kan få muligheten til å leve et rikt liv, fylt av utenlandsreiser, politisk aktivitet, fester, studier og forhåpentligvis etterhvert også lønnet arbeid. De ville i så fall tatt grundig feil, fordi jeg er så heldig at jeg bor i en kommune som har gitt meg brukerstyrt personlig assistanse (BPA). En ordning som uten tvil innebærer mye ansvar for meg som person. Jeg må passe på at budsjettene går opp, at det alltid er folk på jobb, at HMS-reglene følges, og sist men ikke minst er det mitt ansvar å skape et godt arbeidsmiljø. Det har nesten blitt et klisjé-begrep at «med frihet kommer ansvar», men med BPA stemmer dette på en prikk. BPA innebærer å ha ansvar, men det er en pris som er vel verdt å betale.
Assistentene jeg har gir meg muligheten til å leve livet mitt akkurat som jeg vil. Dette betyr at jeg har muligheten til å legge meg når jeg vil, stå opp når jeg vil, studere når jeg vil, reise når og hvor jeg vil og spise hva og når jeg vil. Kort sagt kan jeg gjøre alt det «normale» mennesker gjør. Forskjellen er kun at jeg må ha hjelp til det. Akkurat denne friheten, som de fleste andre har, bør være en selvfølgelighet i en velfungerende velferdsstat.

Muligheten for å studere ute i finværet, rett og slett fordi jeg har friheten til å velge det.

I begynnelsen av innlegget mitt skrev jeg at jeg føler meg heldig som har BPA. Det er fordi det ikke er en selvfølge at alle som burde og trenger en slik ordning ikke får det. Jeg synes det er synd at flere med funksjonshemminger ikke får muligheten til å oppleve den samme friheten. Jeg blir provosert over at tjenestetilbudet skal avgjøres av hvilke kommune eller bydel man bor i! Loven burde være lik for alle, og i Helse- og omsorgstjenesteloven står det klart og tydelig at formålet med helsetjenestene er :
Å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
Saksbehandlere som ikke klarer å gi et vedtak med denne intensjonen i mente, irriterer meg derfor grenseløst. Som ungdomspolitiker er jeg klar over at kommuner og bydeler har budsjetter å forholde seg til, men det må da være mulig å kunne se det menneskelige aspektet og de samfunnsøkonomiske ringvirkningene i et vedtak som fattes.
For nettopp BPA kommer til å være det aller viktigste hjelpemiddelet for å få funksjonshemmede ut i arbeidslivet og ut av NAVs stønadssystem. Kommunene har også et ansvar for å skape et inkluderende arbeidsliv og å hjelpe til med å få folk i arbeid. Da må saksbehandlerene se mulighetene i mennesket, og ikke bare tenke på penger og hva som er medisinsk forsvarlig.
Funksjonshemmede som ønsker og evner å ta på seg det ansvaret det innebærer å ha en BPA-ordning, bør derfor bli gitt muligheten til nettopp dette. Til syvende og sist handler det faktisk om at alle bør få muligheten til å leve et selvstendig og meningsfylt liv!