Kropp er oppskrytt

Fra vi er små blir vi fra media og omverdenen lært opp til at det finnes et skjønnhetsideal. Modeller, skuespillere og andre kjendiser viser oss ”det perfekte” utseendet. Svært mange av oss tror at utseendet er en av de viktigste ingrediensene for fremgang og et vellykket liv. Spørsmålet er om dette er riktig, og hvis det er riktig, burde det være slik?

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skal legge ut denne teksten og disse bildene. Jeg ønsker å vise at kropp og utseende ikke har hatt noen stor betydning for mitt selvbilde eller min selvrealisering. Kropp eller utseende har aldri hindret meg i å nå mine mål. Jeg håper at dette innlegget kan få noen flere til å gi litt mer blaffen i hvordan de ser ut, og heller tenke på hvordan de er som mennesker. Det er det menneskelige ”interiøret” som burde avgjøre hvordan vi lykkes, og ikke ”eksteriøret”.

Torstein_N3

Foto: Henrik Fjørtoft

Det hele begynte da jeg ble spurt av en fotografstudent om å stille opp som aktmodell til en av hans skoleoppgaver. Jeg var kritisk til hvorfor han spurte akkurat meg. Var det fordi jeg har en spesiell kropp? Fordi jeg er hemma? Fordi jeg veier 17 kg? Fotografen ønsket å formidle at skjønnhet er så mye mer enn det vi i dag ser på som skjønnhet, og at det ikke finnes en fasit på hva som er vakkert og flott. Han ønsket å vise at det rette øyet klarer å se det vakre i alt. Budskapet er at samfunnet i større grad må lære seg å akseptere alle mennesker uavhengig av utseende og funksjonsnivå. Det at det ikke finnes noen fasit på hva som er skjønnhet, var hovedgrunnen til at jeg ønsket å stille opp på disse bildene.

Torstein_N2

Foto: Henrik Fjørtoft

Som liten tok det åpenbart ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke kom til å bli noen Brad Pitt. Knoklene stakk ut, musklene forsvant og ryggraden sank til slutt sammen på en måte som gjorde at jeg kunne hoppet rett inn i rollen som ringeren i Notre Dame. Dette skulle likevel ikke hindre meg å nå mine drømmer. For meg gjaldt det å bruke de evnene jeg har. Både studiene og politikken ga meg troen på at det var mulig å oppnå målene mine uten det såkalte perfekte utseendet. Folk møtte meg med respekt og glemte ofte funksjonshemningen min, og at jeg ser ut som er ”beinrangel”. Da jeg som praksislærer jobbet på en ungdomsskole, ble jeg behandlet meg som enhver annen lærer. For mange ungdomskoleelever er utseende et tema som opptar dem daglig. Når de klarte å ta meg for den jeg er, og ikke for den jeg ser ut som, så bør det være håp for alle.

Torstein_N4

Foto: Henrik Fjørtoft

Jeg ønsker ikke å fremstå som naiv og si at utseende ikke er en faktor i mange sammenhenger. Jeg ønsker heller ikke å si at man ikke skal ta vare på kroppen sin. Poenget er at kropp og utseende ikke burde styre hvordan man tenker om seg selv og hvordan man lever livet sitt, eller hvordan du vurderes av andre. For meg ble det et bevisst valg at utseende ikke skulle være noen avgjørende faktor i min livsstil. Det er muligens et poeng at dette valget ble gjort lettere for meg enn det vil være for andre, da verken Jan Thomas eller hele Homsepatruljen kunne gjort meg til en ”Marlboro man”. Dette betyr likevel ikke at andre ikke kan gjøre det samme bevisste valget. Mennesker har så mange andre kvaliteter som er viktigere enn utseendet. Det er disse som burde telle. Målet må være et samfunn som fokuserer på egenskaper, evner og holdninger, og ikke om du er tjukk, tynn, høy, lav eller bare veldig annerledes. Min mening er at kropp til syvende og sist er ganske oppskrytt.

Torstein_N1

Foto: Henrik Fjørtoft, http://fjortoftfoto.com/