Ambassadør Lerhol

Ambassadør Lerhol…kjenner det klinger ganske bra og at det er en tittel jeg kan bli vant til. Det handler likevel ikke om at jeg skal representere Norge diplomatisk i et fjernt land, det handler om at jeg skal fremsnakke og representere et av de flotteste og mest nyskapende konseptene innenfor folkehøyskole-systemet. Jeg har altså blitt utnevnt til ambassadør for prosjektet Sjunkhatten Folkehøgskole.

Utnevnelsen :-) Foto: Erik Veigård (Sted: Fauske VGS)

Utnevnelsen 🙂
Foto: Erik Veigård (Sted: Fauske VGS)

Det hele startet sommeren 2013, da jeg fikk en telefon fra min gode venn Willfred Nordlund fra Nordland, som opplyste meg om at han hadde vært i møte med en person som jobbet med etableringen av en svært spennende folkehøgskole plassert ved foten av Sjunkhatten Nasjonalpark og Valnesfjord Helsesportsenter. Willfred advarte meg om at de kanskje kom til å be meg om å bidra på en eller annen måte. Og det gikk ikke lang tid før jeg hørte fra dem. Allerede i oktober kom prosjektlederen hele veien fra Valnesfjord til Vang i Valdres for å presentere prosjektet for meg, og fortelle hva de ønsket seg av meg. Jeg fikk høre om en skole som skulle være åpen for alle, hvor alle elever skulle stille på samme nivå uavhengig av funksjonevne og livssituasjon. Tilretteleggingen skulle skje på en sømløs og ikke-dominerende måte – alle skulle være med på alt og komme så langt de klarer. Friluftsliv og utendørs kunst skal stå i fokus. Dette er en idè og et prosjekt som tar utvidelsen av livsperspektiv til et nytt nivå. Elever med forskjellige utfordringer som lærer av hverandre og tilegner seg andres livserfaringer og oppnår en større toleranse for ulikheter i en ramme preget av samarbeid og muligheter.

Nedpakket! Jerven-duk er tingen.  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Nedpakket! Jerven-duk er tingen.
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Klar til avreise! Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Klar til avreise!
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Hundesledetur i Sjunkhatten Nasjonalpark. En fantastisk opplevelse. Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Hundesledetur i Sjunkhatten Nasjonalpark. En fantastisk opplevelse. Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Konseptet og plasseringen bergtok meg fra første stund, dette var noe jeg hadde lyst til å være med på – noe jeg hadde lyst til å kjempe fram sammen med initiativtakerne. Da spørsmålet om jeg ville være ambassadør for etableringen av Sjunkhatten Folkehøgskole kom, var jeg derfor ikke vond å be. Om jeg ville være med å fremsnakke prosjektet og påvirke politikere til å åpne pengeboka? Ja, selvsagt!

"Smiiiiiil!"  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

«Smiiiiiil!»
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

På onsdag kom jeg hjem fra en helt fantastisk tur til Valnesfjord i Fauske kommune. Initiativtakerne ønsket å vise meg potensialet i stedet og konseptet, og samtidig vise innbyggerne i Valnesfjord og Fauske hvem jeg er, og gi dem en forankring i min ambassadørrolle. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd makan til opplegg. I beste Egon-stil var alt «timet og tilrettelagt».

Ankomst på hytta. Prosjektleder Bror Myrvang og meg.  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Ankomst på hytta. Prosjektleder Bror Myrvang og meg.
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Tirsdagen begynte med orientering om og omvisning på Valnesfjord Helsesportsenter som blir naboen til den kommende folkehøgskolen. Senteret ligger, som tidligere nevnt, ved foten av Sjunkhatten Nasjonalpark, og det er nesten (men bare nesten) så jeg er fristet til å si at stedet er like vakkert og majestetisk som Vang. For fy fillern for en utsikt! Nesten så jeg fikk tårer i øynene. Deretter sto hundesledekjøring i nasjonalparken på programmet. Her hører det til historien at jeg egentlig hadde fått forbud fra sykehuset om å utsette meg for aktiviteter som medførte risting som potensielt kunne forflytte nyresteinene mine. Men det ga jeg blanke i – og det hadde dere også gjort med den utsikten og det påskeværet 🙂
Nedpakket i boblejakke og Jerven-duk satte vi avsted, og herregud for en tur!
Etter 1,5 time satte vi kursen mot en liten hytte hvor jeg skulle holde foredrag for elever ved Barne- og ungdomsarbeid og Helsefag ved Fauske VGS. Da vi kom til hytta ventet det et stort oppbud paparazzi- og mediafolk. Foredraget ble veldig intimt inne på hytta, uten PowerPoint eller lydanlegg – absolutt noe jeg kommer til å gjenta.

Foredrag på hytta.  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Foredrag på hytta.
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Orientering om Helsesportsenteret og Aktiv Ung.  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Orientering om Helsesportsenteret og Aktiv Ung.
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Omvisning i trimrommet på Helsesportsenteret. Fantastisk utsikt.  Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Omvisning i trimrommet på Helsesportsenteret. Fantastisk utsikt.
Foto: Erik Veigård (Sted: Valnesfjord)

Etter dette bar det rett til hotellet for å hive i seg litt middag, og så videre til Fause VGS. Her holdt jeg foredrag for næringslivet i kommunen og andre inviterte. Over 200 interesserte møtte opp for å høre mitt foredrag om Mulighetens samfunn. Ordføreren overrakte meg et diplom for min rolle som ambassadør for Sjunkhatten Folkehøgskole. På slutten av kvelden møtte jeg medlemmer av Valnesfjord Nærmiljøutvalg for å prate om Innovangsjon og bygdeutvikling. En perfekt avslutning på kvelden.

Foredrag for næringslivet og andre interesserte i Fauske. Tema: Mulighetenes samfunn.  Foto: Erik Veigård (Sted: Fauske VGS)

Foredrag for næringslivet og andre interesserte i Fauske. Tema: Mulighetenes samfunn.
Foto: Erik Veigård (Sted: Fauske VGS)

Jeg har hatt en fantastisk tur og vil rette en stor takk til Bror Myrvang i Fauna KF, Valnesfjord Nærmiljøutvalg og styringsgruppa for Sjunkhatten Folkehøgskole. Dere har gitt meg minner for livet! Takker også for muligheten til å få være ambassadør for dette fantastiske prosjektet.

 

Side note: Unge Høyre kan ta seg en bolle når de hevder at man kun driver med hekling på folkehøyskolene! Jeg sier som min avgåtte partileder; «- de vet ikke hva de snakker om!»

En hyllest til mamma!

Det er morsdag, men siden mamma koser seg på sandstrendene på Gran Canaria, har jeg dessverre ikke muligheten til å gi henne en matriell presang på denne viktige dagen. Tenkte derfor jeg skulle gi henne en hyllest her på bloggen min.

Sigrun Irene Bakken Lerhol ble født i Telemark en høstdag i 1959. Hun vokste opp som bondejente på bygda, og lærte tidlig at kyra har både fire mager og fire spener. Da min bestefar fikk jobb på Hydro, flyttet hele hurven til Notodden. Hun fortsatte å hjelpe sine besteforeldre med gårdsarbeid ved enhver anledning, og stortrivdes med det. Hun vente seg aldri til bylivet, og så fort muligheten bød seg, startet hun på landbruksskolen. Her ble hun utdannet agronom, og etter endt utdannelse åpnet det seg en mulighet for gårdsarbeid i Vang. I vakre Vang følte Sigrun seg hjemme fra første stund, og da hun traff en lang og tynn mjølkebilsjåfør var framtiden lagt. Som den ekte bonden hun er, følte hun virkelig at hun hadde slått to fluer i en smekk da hun oppdaget at sjåføren var odelsgutt. Verken frieri eller giftemål lot vente på seg, og det tok ikke lang tid før magen vokste som en gjærdeig. Nytt hus ble bygget, og fire unger  kom til verden i løpet av de neste ti årene.

Verdens beste mamma!

Verdens beste mamma!

Dette kan høres ut som en helt vanlig historie som foreldre forteller til sine barn; om egen oppvekst og hvordan de møtte sin utkårede. For mamma skulle dette likevel ikke bli en helt vanlig historie. De ønsket seg tidlig en stor familie, og da min bror kom til verden var lykken stor. To år senere ble jeg født, og lykken var fortsatt stor – helt til de oppdaget at jeg ikke var like vilter og aktiv som min storebror. Det var et sjokk for mamma og pappa å få vite at jeg hadde en alvorlig diagnose som kunne medføre snarlig død. De tok det tungt, men byttet på å være sterke for hverandre. Når det verste sjokket hadde gitt seg og de klarte å plukke seg selv opp fra kjelleren, bestemte de seg for å følge en oppdragelse vi barna i dag er evig takknemlige for – vi ble oppdratt normalt.

Normalt? Hva er egentlig det? Jo, for mamma og pappa gjaldt det å gi oss meg og broren min lik oppdragelse, de samme rammene, de samme forventningene og den samme kjærligheten. Mamma oppdro ikke meg som om jeg skulle dø tidlig, hun oppdro meg til å bli et aktivt menneske som kunne ta vare på seg selv (mentalt sett, that is), og leve et selvstendig og meningsfylt liv med store ambisjoner og livsdrømmer.

Av og til lurer jeg på hvorfor mamma ikke har tippet mer i Lotto, for mine foreldre er blitt svært gode til å gjøre det usannsynlige: Kun fem år etter at mitt blide åsyn dukket opp, poppet min søster ut – nesten like hemma som meg. Mamma hadde nå plutselig to barn å hjelpe på do, to barn å mate, to barn å stå opp hver natt for å snu, og to barn å følge på alvorlige sykehusturer.

Mamma har kjempet, og kjemper, for alle sine barns fremtid, men det er ikke til å stikke under en stol at hun har kjempet mer enn det som er normalt for min søster og meg. I beste operasangerstil har hun tatt den ene høye C´en etter den andre til arrogante leger, vrange saksbehandlere og et firkantet regelverk.

Mamma har vært en løvinne som har stått opp mot all urett påført hennes barn, enten de har to bein eller fire hjul. Hun har gitt oss kjærlighet uten å være overbeskyttende. Vi har fått muligheten til å prøve og feile, og ikke minst; vi har fått muligheten til å være oss selv. Like viktig er det at hun har gjort oss til aktive og samfunnsengasjerte mennesker, hun har lært oss at resultater (og penger) ikke kommer uten innsats og arbeid, at familien er der for deg når du trenger det, og at det går an å leve et normalt og meningsfylt liv selv om man har store utfordringer.

Tusen takk, mamma, for den du er! Du er den sterkeste kvinnen jeg vet om, og jeg kunne ikke bedt om en bedre mamma enn deg! For alle barna, men kanskje spesielt for oss to som er hemma, så har det vært livsnødvendig med en så ressurssterk og smart mor – livet hadde ikke blitt det samme uten deg. Glad i deg! Gratulerer med morsdagen 🙂

PS: Pappa er også kjempe-awesome, altså. Mer om det på farsdagen 😉

Ressursmennesker

I mange av mine foredrag snakker jeg varmt om at alle mennesker er en ressurs for samfunnet på en eller annen måte. Alle har en egenverdi, og alle har en samfunnsverdi. I dag kom jeg over denne videoen på YouTube – og herregud som den illustrerer poenget mitt! Når en mann med Downs syndrom kan eie og drive en restaurant ved hjelp av broren sin, da tenker jeg at det meste er mulig 🙂

La oss se på mulighetene, dere! 🙂

Siden sist…

(Advarsel: langt innlegg, mye julestemning)

Nå har det åpenbart gått en stund siden jeg sist skrev her, men det har skjedd ganske mye i mellomtiden. I oktober var jeg så heldig å bli valgt til leder av Vang Senterparti. En stor ære som jeg gleder meg til å ta fatt på. Vidar: Du har gjort en kjempejobb som ordfører, men prepare yourself for battle – hansken er kastet 🙂 😉

Mitt første åpne medlemsmøte som leder i Vang Senterparti :-)

Mitt første åpne medlemsmøte som leder i Vang Senterparti 🙂

Forrige lørdag var jeg også ute med et innlegg om inkluderende arbeidsliv i Aftenposten. Aftenposten kom også og intervjuet meg på arbeidsplassen til bygdeutviklingsbedriften Innovangsjon, som jeg nå er styreleder for. En fantastisk givende jobb med en gjeng kreative og supre ansatte, som hver og en gjør sitt ytterste for å føre Vang inn i framtida. Det var kjempeartig å vise Aftenposten hva vi har fått til. Og når vi først prater om Vang; et belgisk TV-team kom faktisk ens ærend hit for å intervjue meg, og de ble, helt ærlig, helt lamslått av den fantastiske bygda vår, og den nydelige naturen. Intervjuet og de fine bildene fra Vang kan du se her (ca. 9 minutter ut i filmen):

Innimellom politiske møter og foredrag har jeg også fått bittelitt tid til å jobbe som vikarlærer på VBU. Fikk lov til å undervise 9. Og 10. klasse i Norsk og Samfunnsfag, herlige elever som gjorde en kjempeinnsats for å inkludere meg og få meg til å trives. Tusen takk!

Stille før stormen :)

Stille før stormen 🙂

Det største som har skjedd i høst er likevel at jeg endelig har flyttet inn i egen leilighet. Etter fem måneder på barnerommet var endelig oppussingen av farmor og farfars bolig ferdig. 22. november flyttet jeg inn med alle mine flotte assistenter. Superdeilig å få sitt eget – ikke for det; jeg har hatt det kjempekoselig hos mamma og pappa og brukt masse tid på å feite dem opp, men let´s face it: Når man er 27 år er det på tide å komme seg ut.

Torsdag 28. november hadde jeg min første store festmiddag i leiligheten. 18 personer kom for å feire Thanksgiving sammen med meg. I all beskjedenhet må jeg si at etter å ha stått (jeg mente selvsagt ligget) til sammen 14 timer på kjøkkenet, så ble resultatet ganske bra. Kjempehyggelig kveld med gode venner, dette blir definitivt en tradisjon!

Turkey time!

Turkey time!

Stua ble god og full, men der det er hjerterom er det husrom :-)

Stua ble god og full, men der det er hjerterom er det husrom 🙂

Dagen etter Thanksgiving var det julebord på Biri med Oppland Senterparti. Helt superuoffisielt Senterpartiets beste fylkeslag!

Dagen etter Thanksgiving var det julebord på Biri med Oppland Senterparti. Helt superuoffisielt Senterpartiets beste fylkeslag!

Den tredje dagen hvilte han…not! Da var klart for Oppland og Valdres Senterungdom sitt julebord. Tre festmiddager på tre dager :-)

Den tredje dagen hvilte han…not! Da var klart for Oppland og Valdres Senterungdom sitt julebord. Tre festmiddager på tre dager 🙂

I skrivende stund er leiligheten lesset ned med julepynt, og julestemningen er til å ta og føle på. Klementiner, varm sjokolade og cheesy julefilmer er faste innslag på kveldene.

Under får dere se noen bilder fra leiligheten:

Kjøkkenet er det desidert viktigste rommet for meg. Her foredles perverst mange kalorier og karbohydrater! Tine har fortsatt mulighet til å signere en sponsoravtale - bare så det er sagt.

Kjøkkenet er det desidert viktigste rommet for meg. Her foredles perverst mange kalorier og karbohydrater! Tine har fortsatt mulighet til å signere en sponsoravtale – bare så det er sagt. Trepanelet dere ser over ovnen er faktisk en gammel dør med smijernsbeslag fra gården som pappa har tatt vare på.

Spisebordet på kjøkkenet med gammelt fathyllskap :-)

Spisebordet på kjøkkenet med gammelt fathyllskap 🙂

Mellom kjøkkenet og stua: Vi valgte å fremheve deler av den opprinnelige bæreveggene i laft. Mye historie i disse veggene!

Mellom kjøkkenet og stua: Vi valgte å fremheve deler av den opprinnelige bæreveggene i laft. Mye historie i disse veggene!

I gangen mellom kjøkkenet og mellomstua står det et gammelt framskap fra 1701.

I gangen mellom kjøkkenet og mellomstua står det et gammelt framskap fra 1701.

Her er innredningen på badet, kjøpt på Byggmakker. Servanten er kjøpt fra en fullstending sprø men fantastisk trønderjente :-)

Her er innredningen på badet, kjøpt på Byggmakker. Servanten er kjøpt fra en fullstending sprø men fantastisk trønderjente 🙂

IMG_3210

Her i mellomstua kom endelig den gamle Coca-Cola-kassen til sin rett.

Her i mellomstua kan assistentene oppholde seg mellom slagene. En helt vanlig seng er gjort om til en koselig sofa.

Her i mellomstua kan assistentene oppholde seg mellom slagene. En helt vanlig seng er gjort om til en koselig sofa.

…ja, jeg har julesengetøy, og nei - jeg er ikke flau engang :-)

…ja, jeg har julesengetøy, og nei – jeg er ikke flau engang 🙂

Jule-Cola-samlingen min har fått et eget vindu på soverommet :-) I bakgrunnen ser dere fjøset :-)

Jule-Cola-samlingen min har fått et eget vindu på soverommet 🙂 I bakgrunnen ser dere fjøset 🙂

Her er hjørneskapet i hovedstua, med den fantastiske adventskalenderen jeg fikk av Emma… Bortskjemt, sa du? Oh yes :-)

Her er hjørneskapet i hovedstua, med den fantastiske adventskalenderen jeg fikk av Emma… Bortskjemt, sa du? Oh yes 🙂

Spisebordet i stua.

Spisebordet i stua.

Den digge sofaen fra Møbelringen, sammen med babyen min (TV´en).

Den digge sofaen fra Møbelringen, sammen med babyen min (TV´en).

Stuas høydepunkt: Peisen. Den er original og kjempegammel, det eneste vi har gjort er å male den og stengt av muligheten til å bruke den. Nå utgjør den i stedet et rom for julepynten min :-)

Stuas høydepunkt: Peisen. Den er original og kjempegammel, det eneste vi har gjort er å male den og stengt av muligheten til å bruke den. Nå utgjør den i stedet et rom for julepynten min 🙂

…måtte bare :-D

…måtte bare 😀

Første adventsmiddag med familien i den nye leiligheten :-)

Første adventsmiddag med familien i den nye leiligheten 🙂

Ha en riktig god førjulstid alle sammen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Dear Soldier» – en sang av David Nikolaisen

I sommer var jeg så heldig å møte en ny venn som heter David. Han kommer fra Nordland og er bosatt i Trondheim.  Jeg hadde bedt den store og allmektige generalsekretæren Willfred Nordlund, aka. Willfrid, på middag/vorspiel, og han spurte om han kunne ta med seg en venn. Dette var selvsagt greit, som dere vet lager jeg jo alltid for mye mat 🙂
Vennen var David, en fantastisk hyggelig fyr som, i likhet med meg, nyter å mobbe «Willfrid» ved alle mulige anledninger.
I løpet av middagen begynte vi å prate om musikk, og at David var en aspirerende låtskriver og sanger.  På spørsmål om han hadde noen eksempler dro han fram mobilen sin og satte på en perle av en sang, som han hadde dedikert til sin far.

Sangen handler å huske på hvem man er, og hvor sterk man er. Jeg synes denne sangen er helt nydelig og har derfor lyst til å dele den her på bloggen (trykk på linken under bildet av David) 🙂 Dersom dere som leser også liker sangen, må dere gjerne dele 🙂

David Nikolaisen

Totningen som ble vekket midt på natten…

I natt var en av disse nettene hvor Murphys lov gallopperte inn på soverommet, og sørget for at alt som kunne gå galt, gikk galt. Som mange av dere vet er pustekapasiteten min på størrelse med en spissmus, og kroppen min fungerer på snaut ca. 11 % lungekapasitet. Som en følge av dette er respiratoren min beste venn på natten. En pustemaskin som tar pusten fra meg og gjør jobben slik at jeg slipper (for jeg er jo en temmelig lat fyr) 🙂

My BFF <3

My BFF ❤

Da jeg skulle legge meg i går streiket utstyret mitt. Min kjære maskin ville ikke gi meg luft. I ekte speiderånd er jeg alltid beredt, og jeg fant frem min stand-in-respirator, plugget i – og trykket på Start. Etter ca. ett minutt begynte den å ule som en premenstruell ulv, eller rev om du vil. Displayet lyste opp som et juletre og spydde ut masse fine ord, som «Buzzer Fail 4» og lignende.

Skjønte fort at skjønnhetssøvnen sto i fare og at dagen derpå ville bli noe redusert.

I skrivende stund er jeg likevel uthvilt, og det er takket være en totning fra Kapp! Etter å ha fått nummeret til Teknisk vakthavende av legevakten på Fagernes, møtte det meg en litt trøtt og småforvirra person i andre enden av telefonen. Selv om jeg vekket ham midt på natten var han likevel et skoleeksempel på god, offentlig service. Og her kommer jeg til poenget i innlegget mitt; FY FADER FOR EN BRA VELFERDSSTAT VI BOR I! Etter å ha summet seg (og forhåpentligvis kledd på seg) tok totningen turen fra Kapp til Gjøvik Sykehus, fant en ny respirator og sendte den med drosje. Snaue to og en halv time senere ringte en blid og småtrøtt drosjesjåfør på døren. Jeg hadde fått tilkjørt en fungerende respirator helt gratis – midt på natten. Jeg vil derfor gi en takknemlig takk til den norske velferdsstaten og til trøtte totningen med fantastisk service 🙂

«O say can you see…» My American Vacation :-)

This post is written in (not-so-good) english, because my American family and friends are tired of using Google Translate and told me to «throw them a bone» once in a while.

22. of July my sister, brother and me took to the sky heading for The Great State of Minnesota. My sister for the 2nd. time, me for the 5th time and my brother… Well, he has lived there for a year so he is almost native. Since both my sister and me are crippled we always travel with a huge but great entourage.  Joar, Sondre`s friend, was also a part of our entourage. And I tell you, if he wants a job as an assistant he can have it any time! He was like the best free work labourer ever 🙂

IMG_2534

As usual we chose to fly with with Icelandair, nice planes and fantastic service. As you can see in the previous picture my plane trip was first class, three seats on my own and a nice matress. What more can you ask for?

As usual we chose to fly with with Icelandair, nice planes and fantastic service. As you can see in the previous picture my plane trip was first class, three seats on my own and a nice mattress. What more can you ask for?

IMG_2576

My sister and me chose to split up when we arrived at the airport. She was going to stay with our super nice "blood" relatives, and me and my brother were to stay with his host parents which we see as both family and friends :-) The day after arrival they took us out on a beautiful evening boat trip on Lake Minnetonka :-) As you can see in the pictures above, we had a blast.

My sister and me chose to split up when we arrived at the airport. She was going to stay with our super nice «blood» relatives, and me and my brother were to stay with his host parents which we see as both family and friends 🙂 The day after arrival they took us out on a beautiful evening boat trip on Lake Minnetonka 🙂 As you can see in the pictures above, we had a blast.

The third day our host «dad» Scott had invited us to their cabin up north where we were going to stay for four nights. Even if all the days of our stay was amazing, the days at the cabin were extraordinary! I could seriously (an expression I rightfully get teased about all the time) have stayed there my whole vacation. We had boat trips, and swimming (I put my head under water), jet skiing, bonfires, a huge neighborhood garage party, a road trip to the beginning of the Mississippi River, fantastic American food (Scotts famous ribs, burgers, french toast etc. etc) and we got to drive around in old veteran cars 🙂

IMAG0646 IMAG1011 IMAG0647

IMG_2594

Joar celebrated his 19th birthday while we were at the cabin. Scott had of course baked (read: bought) a cake.

Joar celebrated his 19th birthday while we were at the cabin. Scott had of course baked (read: bought) a cake.

"Cards against humanity" is the funniest party game ever!

«Cards against humanity» is the funniest party game ever!

At the Mississippi head waters I got blessed/healed for my very first time :-) Funny experience, but I´m sorry to say I still use a wheelchair ;-) They thought Joar was my brother and he had a hard time not laughing :-)

At the Mississippi head waters I got blessed/healed for my very first time 🙂 Funny experience, but I´m sorry to say I still use a wheelchair 😉 They thought Joar was my brother and he had a hard time not laughing 🙂

At the Good Life cafe we had the best sweet potato fries ever :-)

At the Good Life cafe we had the best sweet potato fries ever 🙂

IMAG0853 IMAG0971 IMAG0937

I also had to try the fun floating device :-)

I also had to try the fun floating device 🙂

Garage party with their own band :-) Fun night!

Garage party with their own band 🙂 Fun night!

After we got back to Minnetonka and the Minneapolis area, we first went to my cousin Kelsey`s Sweet Sixteen. The day after we went on a mission to save the American economy with Norwegian money 🙂 The compulsory shopping experience is a must when you´re in a state with no sales tax 🙂

My cousin Kelsey`s Sweet Sixteen - the whole family was celebrating her special day :-)

My cousin Kelsey`s Sweet Sixteen – the whole family was celebrating her special day 🙂

Milkshake!

Milkshake!

Well, this is not vomit - it´s a heart attack in a box, but it is seriously the best thing on earth! What you are looking at is a cinnabon with triple icing, triple caramel sauce and pecan nuts <3 <3

Well, this is not vomit – it´s a heart attack in a box, but it is seriously the best thing on earth! What you are looking at is a cinnabon with triple icing, triple caramel sauce and pecan nuts

The girls were taking a lunch break at the Hooters :-)

The girls were taking a lunch break at the Hooters 🙂

Everything really IS bigger in America

Everything really IS bigger in America

Shop ´till you drop, you said?

Shop ´till you drop, you said?

The last week we went to a baseball game with Minnesota Twins, a pig roast with family and friends, and of course we had a party with Sondre´s host parents Alix and Scott, which by the way are amazing people!

Me and Sondre at the Twins game :-)

Me and Sondre at the Twins game 🙂

I asked Scott if we could have a whole pig roast :-) I promise you it was the best food ever :-)

I asked Scott if we could have a whole pig roast 🙂 I promise you it was the best food ever 🙂

Time to party!

Time to party!

My nachspiel was on top of the pool table enjoying a drink of suspicious ingredients :-)

My nachspiel was on top of the pool table enjoying a drink of suspicious ingredients 🙂

The very last days we did some last minute shopping, went to a huge family reuinon and had brunch with my grand dad`s amazing first cousin and her husband.

These are my grand dad`s first cousins and their husbands and wifes :-)

These are my grand dad`s first cousins and their husbands and wifes 🙂

The whole Lerol/Lerhol family at the family reunion :-)

The whole Lerol/Lerhol family at the family reunion 🙂

Beulah and Frank were the first people we stayed with when I had my first trip to the States in 2005. Beulah is my grand dad Knut´s first cousin. They are lovely people and she is a hell of a chef in the kitchen :-)

Beulah and Frank were the first people we stayed with when I had my first trip to the States in 2005. Beulah is my grand dad Knut´s first cousin. They are lovely people and she is a hell of a chef in the kitchen 🙂

We had yet another amazing trip to the States! 🙂 Huge Thanks and hugs to Alix and Scott and Deb and Vern, for making our trip extraordinary 🙂

 

 

«Intervjuet»

Som mange sikkert har sett, så har jeg idag pratet om «damer, døden og fyllekjøring» med Mads Andresen på VGTV. Det er jo ikke til å stikke under en stol at VG er en tabloidavis med mål om å få fram de saftigste overskriftene og sitatene. Jeg var derfor litt nervøs for hvordan et 60 minutters langt opptak kom til å bli klippet ned til 23 minutter. Da jeg idag så intervjuet så var det åpenbart ingen grunn til å være nervøs.  Mads hadde veldig mange direkte og åpne spørsmål som gjorde intervjuet ærlig og meningsfylt. Mads fremsto som en svært reflektert journalist som visste hvor han ville med intervjuet og spørsmålene sine. De som har sett intervjuet har fått et lite, men ærlig innblikk i hvem jeg er som person. Så tusen takk til Mads for et godt intervju og stor profesjonalitet.

Hele intervjuet kan du se her:

Intervjusetting VGTV 2

I går ringte forresten TV2 og spurte om fotografen (min gode venn og assistent Henrik Fjørtoft) og jeg hadde lyst til å stille opp på Sommertid førskommende fredag for å prate om bildene, vennskapet vårt og dokumentaren vi jobber med nå. Sandra the boss ringte meg etterpå og var veldig bekymra for hvordan jeg skulle komme meg opp på taket der hvor TV2 har studio, sist hun var der var det visst en vindeltrapp og ingen heis 🙂 Oh, well… i verste fall får de bære meg opp og legge meg på fanget til Katarina Flatland…skal nok overleve det også jeg 😉

Dagen derpå…

Nå som nesten hele Norge har fått med seg min nakenhet, tenkte jeg det kunne være greit å skrive en liten oppfølgingsblogg 🙂

VG Hovedoppslag 010713

Hovedoppslag i VG, mange lesere og mange gode kommentarer 🙂 Jeg hadde en kompis som sendte en melding om at han synes det var litt irriterende at han aldri kunne gå inn på VG Nett uten å se kroppen min 🙂 Svaret mitt var at det gjorde det hele verdt det 😉 Faksimile: VG Nett

Gårsdagen var faktisk helt sinnsyk! Jeg sov ikke så mye natten før, sto derfor opp i pysjamasen tidlig på morgenen for å være klar til å svare på telefoner og andre henvendelser…  Og for en respons! Det ble så mye at jeg ikke kom meg ut av pysjen før i tre-fire-tiden. Først begynte det med at NRK Hedmark/Oppland ringte, deretter Vårt Land, av alle ting… Så fulgte Adresseavisa og så kom det virkelig morsomme: Aftonbladet i Sverige.

Ble intervjuet av den konservative avisa Vårt Land om nakenbildene... Ganske artig i grunn, og det ble en bra sak.

Ble intervjuet av den konservative avisa Vårt Land om nakenbildene… Ganske artig i grunn, og det ble en bra sak. Faksimile: Vårt Land

Jammen endte jeg opp hos svenskene også :-) Søta bror fortjener også en kropps- og utseendedebatt :-) Faksimilie: Aftonbladet

Jammen endte jeg opp hos svenskene også 🙂 Søta bror fortjener også en kropps- og utseendedebatt 🙂 Faksimilie: Aftonbladet

Litt ut på ettermiddagen kom det også reaksjoner fra andre fremstående skikkelser i kroppshysteridebatten, både Mette Hanekamhaug, Jørgen Foss og min gode venn og sjef Sandra uttalte seg støttende til stuntet mitt. På kommentarfeltene ble stemningen også kjempegod, journalisten ringte meg og sa han aldri hadde sett et så saklig kommentarfelt før… Tror nok dette beroliget min nervøse mor en smule 🙂 Jeg angrer ikke på at jeg tok opp debatten på den måten jeg gjorde, og selv om jeg kanskje ikke kommer til å gjøre det igjen, så føler jeg absolutt at det var verdt det 🙂 Uansett vil jeg gi en stor takk til alle som har kommet med støttende kommentarer og hilsener, det har betydd mye 🙂

Jørgen, Mette og Sandra var ute og støttet meg og budskapet mitt! Med tanke på at alle tre er viktige personer i debatten om kroppshysteri, så betyr det svært mye for meg -) Tusen takk til dere! Faksimile: VG Nett

Jørgen, Mette og Sandra var ute og støttet meg og budskapet mitt! Med tanke på at alle tre er viktige personer i debatten om kroppshysteri, så betyr det svært mye for meg -) Tusen takk til dere! Faksimile: VG Nett

Forrige mandag var jeg også så heldig at jeg fikk lov til å delta på «Intervjuet» på VGTV med Mads Andersen. Dette intervjuet blir publisert i morgen, og er et personlig intervju hvor Mads drar opp mange temaer og problemstillinger i og rundt livet mitt. Hvis dere vil lære meg litt bedre å kjenne på et personlig plan (kroppen min har dere jo sett allerede) så anbefaler jeg å følge med på VGTV i morgen. Takk til Mads for en flott jobb 🙂

Pia Stylist Intervjusetting VGTV Intervjusetting VGTV 2

Kropp er oppskrytt

Fra vi er små blir vi fra media og omverdenen lært opp til at det finnes et skjønnhetsideal. Modeller, skuespillere og andre kjendiser viser oss ”det perfekte” utseendet. Svært mange av oss tror at utseendet er en av de viktigste ingrediensene for fremgang og et vellykket liv. Spørsmålet er om dette er riktig, og hvis det er riktig, burde det være slik?

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skal legge ut denne teksten og disse bildene. Jeg ønsker å vise at kropp og utseende ikke har hatt noen stor betydning for mitt selvbilde eller min selvrealisering. Kropp eller utseende har aldri hindret meg i å nå mine mål. Jeg håper at dette innlegget kan få noen flere til å gi litt mer blaffen i hvordan de ser ut, og heller tenke på hvordan de er som mennesker. Det er det menneskelige ”interiøret” som burde avgjøre hvordan vi lykkes, og ikke ”eksteriøret”.

Torstein_N3

Foto: Henrik Fjørtoft

Det hele begynte da jeg ble spurt av en fotografstudent om å stille opp som aktmodell til en av hans skoleoppgaver. Jeg var kritisk til hvorfor han spurte akkurat meg. Var det fordi jeg har en spesiell kropp? Fordi jeg er hemma? Fordi jeg veier 17 kg? Fotografen ønsket å formidle at skjønnhet er så mye mer enn det vi i dag ser på som skjønnhet, og at det ikke finnes en fasit på hva som er vakkert og flott. Han ønsket å vise at det rette øyet klarer å se det vakre i alt. Budskapet er at samfunnet i større grad må lære seg å akseptere alle mennesker uavhengig av utseende og funksjonsnivå. Det at det ikke finnes noen fasit på hva som er skjønnhet, var hovedgrunnen til at jeg ønsket å stille opp på disse bildene.

Torstein_N2

Foto: Henrik Fjørtoft

Som liten tok det åpenbart ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke kom til å bli noen Brad Pitt. Knoklene stakk ut, musklene forsvant og ryggraden sank til slutt sammen på en måte som gjorde at jeg kunne hoppet rett inn i rollen som ringeren i Notre Dame. Dette skulle likevel ikke hindre meg å nå mine drømmer. For meg gjaldt det å bruke de evnene jeg har. Både studiene og politikken ga meg troen på at det var mulig å oppnå målene mine uten det såkalte perfekte utseendet. Folk møtte meg med respekt og glemte ofte funksjonshemningen min, og at jeg ser ut som er ”beinrangel”. Da jeg som praksislærer jobbet på en ungdomsskole, ble jeg behandlet meg som enhver annen lærer. For mange ungdomskoleelever er utseende et tema som opptar dem daglig. Når de klarte å ta meg for den jeg er, og ikke for den jeg ser ut som, så bør det være håp for alle.

Torstein_N4

Foto: Henrik Fjørtoft

Jeg ønsker ikke å fremstå som naiv og si at utseende ikke er en faktor i mange sammenhenger. Jeg ønsker heller ikke å si at man ikke skal ta vare på kroppen sin. Poenget er at kropp og utseende ikke burde styre hvordan man tenker om seg selv og hvordan man lever livet sitt, eller hvordan du vurderes av andre. For meg ble det et bevisst valg at utseende ikke skulle være noen avgjørende faktor i min livsstil. Det er muligens et poeng at dette valget ble gjort lettere for meg enn det vil være for andre, da verken Jan Thomas eller hele Homsepatruljen kunne gjort meg til en ”Marlboro man”. Dette betyr likevel ikke at andre ikke kan gjøre det samme bevisste valget. Mennesker har så mange andre kvaliteter som er viktigere enn utseendet. Det er disse som burde telle. Målet må være et samfunn som fokuserer på egenskaper, evner og holdninger, og ikke om du er tjukk, tynn, høy, lav eller bare veldig annerledes. Min mening er at kropp til syvende og sist er ganske oppskrytt.

Torstein_N1

Foto: Henrik Fjørtoft, http://fjortoftfoto.com/