O Vestland Vestland… Senterpartiets Landsmøte 2013

Idet Venstre er midt i sitt radikale liberale landsmøte, så er det på tide at jeg endelig får ut finger’n og poster et innlegg om vårt landsmøte. Et landsmøte fylt av fest og moro, men enda viktigere; TOTAL VICTORY for Senterungdommen sin politiske agenda 🙂

 

Fra Trondheim tok vi veien over Strynefjell til Hotel Alexandra i Loen :)

Fra Trondheim tok vi veien over Strynefjell til Hotel Alexandra i Loen 🙂

Nikolai og jeg utnyttet kjøretiden og jobbet med endringsforslag til programmet :)

Nikolai og jeg utnyttet kjøretiden og jobbet med endringsforslag til programmet 🙂

Bilder taler egentlig for seg selv :)

Bilder taler egentlig for seg selv 🙂

Senterpartiets kjære Inger Betsy hadde vært så snill og gitt meg en suite med balkong og fjordutsikt :) Takk for den! Av og til er det bare så digg å være hemma...

Senterpartiets kjære Inger Betsy hadde vært så snill og gitt meg en suite med balkong og fjordutsikt 🙂 Takk for den! Av og til er det bare så digg å være hemma…

Igjen er det egentlig bare én ting å si/synge: O Vestland Vestland osv osv.

Igjen er det egentlig bare én ting å si/synge: O Vestland Vestland osv osv.

Sjæfen aka lille my, i dyp konsentrasjon med mobilen sin. Nothing surprising there :)

Sjæfen aka «lille My», i dyp konsentrasjon med mobilen sin. Nothing surprising there 🙂 

Disse vestlendingene altså, de kan det med å åpne landsmøter på en litt spesiell måte. For anledningen hadde de leid inn en Moses-look-a-like... Artig fyr han!

Disse vestlendingene altså, de kan det med å åpne landsmøter på en litt spesiell måte. For anledningen hadde de leid inn en Moses-look-a-like… Artig fyr han!

... Etter "Moses" var det Store-Sjæfen sin tur til å åpne landsmøtet :) Hun holdt som vanlig en flammende appell i god Senterparti-ånd :)

… Etter «Moses» var det Store-Sjæfen sin tur til å åpne landsmøtet 🙂 Hun holdt som vanlig en flammende appell i god Senterparti-ånd 🙂

Per Martin og Nils i Livlig diskusjon ved Senterungdommens delegatbord.

Per Martin og Nils i livlig diskusjon ved Senterungdommens delegatbord. I bakgrunnen ser dere bildet av et annet flott sted i dette landet, muligens det flotteste, nemlig Vang 🙂 At bildet blir beæret med en nord-trøndersk modell er bare et pluss 🙂

Sandra holdt et kjempebra innlegg om EØS, så bra at jeg tror partiledelsen fikk litt kalde føtter, og gikk med på et veldig bra kompromiss :)

Sandra holdt et kjempebra innlegg om EØS, så bra at jeg tror partiledelsen fikk litt kalde føtter, og gikk med på et veldig bra kompromiss 🙂

Opplands flotte førstekandidat på talerstolen for å prate om "skaunæringa". :)

Opplands flotte førstekandidat på talerstolen for å prate om «skaunæringa». 🙂

Nest-Sjæf OBM pratet om mye fornuftlig, deriblant undertegnede, takk for den Ola! :)

Nest-Sjæf OBM pratet om mye fornuftlig, deriblant undertegnede, takk for den Ola! 🙂

Administrativ nest-sjæf Gunnar Kaus pratet om viktigheten av en EØS-debatt... Og debatt ble det :)

Administrativ nest-sjæf Gunnar Kaus pratet om viktigheten av en EØS-debatt… Og debatt ble det 🙂

Internasjonal Sjæf er fra Tynset og heter Per Martin Sandtrøen. Han pratet om viktigheten av Schengen-utmeldelse, og måtte vise passet til ordstyrer-bordet. Sett fra etterpåklokskapens lys burde de kanskje ikke sluppet han inn i det hele tatt ;)

Internasjonal Sjæf er fra Tynset og heter Per Martin Sandtrøen. Han pratet om viktigheten av Schengen-utmeldelse, og måtte vise passet til ordstyrer-bordet. Sett i etterpåklokskapens lys burde de kanskje ikke sluppet han inn i det hele tatt 😉

Politisk nest-sjæf pratet om hvor viktig det er å ha sexy damer i uniform for forsvaret... Veldig bra for kampmoralen visstnok ;) I tillegg pratet han om hvor bra det er å ha assistenter for meg... "kremt"... Anyway, vi vant både kjønnsnøytral verneplikt og rettighetsfesting av BPA :) Yeey!

Politisk nest-sjæf pratet om hvor viktig det er å ha sexy damer i uniform for forsvaret… Veldig bra for kampmoralen visstnok 😉 I tillegg pratet han om hvor bra det er å ha assistenter for meg… «kremt»… Anyway, vi vant både kjønnsnøytral verneplikt og rettighetsfesting av BPA 🙂 Yeey!

Opplands junior-sjæf pratet om rådgivningstjenesten :) Et fantastisk innlegg, om jeg må si det selv... Og det gjør jeg jo!

Opplands junior-sjæf pratet om rådgivningstjenesten 🙂 Et fantastisk innlegg, om jeg må si det selv… Og det gjør jeg jo!

PR-hore som jeg er, så ble det da også tid til litt eksponering sammen med det nyopprettede "SenterHemma" - foreløpig bestående av undertegnede, Sjæfen Sandra og mr. Blindman P.I. Bjerknes :)

PR-hore som jeg er, så ble det da også tid til litt eksponering sammen med det nyopprettede «SenterHemma» – foreløpig bestående av undertegnede, Sjæfen Sandra og mr. Blindman P.I. Bjerknes 🙂

Hele Senterpartiets flotte ledelse ble gjenvalg, til trampeklapp fra salen!

Hele Senterpartiets flotte ledelse ble gjenvalg, til trampeklapp fra salen!

Senterungdommens middagsbord... God stemning for å si det sånn :)

Senterungdommens middagsbord… God stemning for å si det sånn 🙂

 

Om "Moses" sin åpning av landsmøtet kanskje var litt merkelig, så hadde jammen sogningene gjort opp for seg ved å ha med seg en medbrakt lokal skjønnhet... Må riktignok innrømme at det var deiligere for øynene enn for ørene, men smaken er som baken :)

Om «Moses» sin åpning av landsmøtet kanskje var litt merkelig, så hadde jammen sogningene gjort opp for seg ved å ha med seg en medbrakt lokal skjønnhet… Må riktignok innrømme at det var deiligere for øynene enn for ørene, men smaken er som baken 🙂

Her ser vi trønder-Nils i en undrende/beruset/filosofisk/spennende positur :) Han var forresten borddaten min, og ikke for å spoile noe, men det blei dessverre ikkeno på meg... :)

Her ser vi trønder-Nils i en undrende/beruset/filosofisk/spennende positur 🙂 Han var forresten borddaten min, og ikke for å spoile noe, men det blei dessverre ikkeno på meg… 😉

Etter middagen var det selvsagt duket for fest i god Senterparti-ånd. Denne gangen uten badstu :) Sjæfen leker Pippi Langstrømpe, og tror hun er verdens sterkeste :) Med Senterungdommens politiske resultat på landsmøtet, er det kanskje ikke så langt unna sannheten :)

Etter middagen var det selvsagt duket for fest i god Senterparti-ånd. Denne gangen uten badstu 🙂 Sjæfen leker Pippi Langstrømpe, og tror hun er verdens sterkeste 🙂 Med Senterungdommens politiske resultat på landsmøtet, er det kanskje ikke så langt unna sannheten 🙂

Som dere sikkert har skjønt nå, etter å ha sett alle bildene, så hadde vi et fantastisk landsmøte forrige helg 🙂 Bare det å kunne bli med på landsmøter, med verdens flotteste politiske og sosiale gjeng, er grunn nok til å holde seg politisk aktiv i uoverskuelig framtid. Jeg ser frem til neste landsmøte, og for min del kan vi gjerne synge «O Vestland Vestland» da også 🙂

 

Et liv i den norske velferdsstaten:)

Lørdag som var, var jeg så heldig å få denne kronikken på trykk i Aftenposten sin nettavis. Dette er min opplevelse fra mine år i den norske velferdsstaten. Jeg ser helt klart at veldig mange ikke har de samme mulighetene som meg. At dette dessverre er et faktum gir meg egentlig bare større lyst til å gå dypere inn i politikken og kjempe for at alle som har behov for hjelp skal få de samme mulighetene som jeg har fått.

Den norske velferdsstaten gir meg ikke bare mulighet til å overleve – den gir meg muligheten til å leve.

10. mai 1986 ble jeg født på en lokal fødestue i Valdres. Da en helt vanlig baby på over fire kilo.  Etter åtte måneder kom diagnosen; Spinal muskelatrofi – en sykdom som på den tiden ikke levnet mye framtidshåp. Tross dårlige odds ga ikke foreldrene mine eller den norske stat opp. Født inn i en velferdsstat hadde man rett til å få hjelp, uansett tilstand og prognose. De to første leveårene var jeg inn og ut av sykehuset med lungebetennelser og andre luftveiskomplikasjoner. Sykehuset ble mitt andre hjem. Flinke leger, sykepleiere, samt nye og eksperimentelle medisiner hjalp meg å nå toårsalderen… og treårsalderen, og fireårsalderen… En ”dødsdom” som hadde hengt som en mørk sky over mine foreldre, begynte nå å klarne opp. De begynte å prate om en framtid. Alt fra skolegang til nye avanserte rullestoler ble nå diskutert. Tilgjengelighet og tilrettelegging var stikkordene.

Sånn så jeg ut i begynnelsen :) Den søte jenta ved siden av er min gode venninne Veronica.

Sånn så jeg ut i begynnelsen 🙂 Den søte jenta ved siden av er min gode venninne Veronica.

Etter ni flotte år i norsk grunnskole, med god hjelp fra kommunen, var det på tide å begynne på videregående skole.  Bosatt i en vakker, men ikke helt sentral kommune, var normen at 16-åringer flyttet på hybel. Var dette praktisk mulig for en pleietrengende funksjonshemmet gutt? En gutt som trengte heldøgns omsorg på en hybel i en annen kommune, over en time unna sine foreldre. På en tilrettelagt hybel flyttet jeg inn. Hjemkommunen betalte for å administrere omsorgstjenestene. Med nye hjelpere og en ny hverdag, måtte jeg ta ansvar for mitt eget liv. Videregående skole ble gjennomført på normert tid, selv med et i overkant aktivt sosialt liv.

Etter videregående stod høyere utdanning for tur. Studentsamskipnaden stilte opp med tilrettelagt studentbolig, og hjelpemiddelsentralen bidro med nødvendig spesialutstyr. Etter hvert kom tilbudet om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). Nå kunne livet leves like fritt som andres, og jeg kunne få hjelp av de menneskene jeg ønsket å ha rundt meg. Med BPA fikk jeg muligheten til å leve et aktivt liv. Lærerutdannelse i 2009 og mastegrad i historie i 2012 lot seg gjennomføre.

Et av mange helsetilbud som det offentlige gir meg.  Takk til min flinke fysioterapeut Gro.

Et av mange helsetilbud som det offentlige gir meg. Takk til min flinke fysioterapeut Gro.

Det har hele tiden vært en drøm for meg å kunne være i arbeid og bidra til velferdsstaten Norge. Min første praksisperiode som lærerstudent husker jeg ennå som litt skremmende, men også svært lærerikt. Følelsen av at jeg mestret lærergjerningen var ubeskrivelig. Det viktigste var likevel at jeg nå fikk bekreftet at drømmen om å bidra kunne bli en realitet. Ved hjelp av mine assistenter kunne jeg utføre lærergjerningen på en like god måte som alle andre lærere. Det handlet om å finne kreative løsninger på de utfordringene man stod overfor.

Her er jeg i aksjon som lærer... Det gjelder å se mulighetene i de jobbene man kan gjøre :)

Her er jeg i aksjon som lærer… Det gjelder å se mulighetene i de jobbene man kan gjøre 🙂

Parallelt med studiene vokste det politiske engasjementet og aktiviteten rundt dette. Ønsket om å bidra til det samfunnet som hadde gitt meg muligheten til å leve et meningsfylt liv var, og er fortsatt, stor. Et liv på en institusjon ville også gitt meg den nødvendige helsefaglige hjelpen jeg trenger, men det ville ikke gitt meg muligheten til å bidra tilbake. Det er det som er det fine med BPA, det er en ordning som gir brukerne den hjelpen de trenger samtidig som de får muligheten til å leve et aktivt liv.

Det å være med i sentralstyret i Senterungdommen gir meg masse energi og glede :) Det gir meg også følelsen av å kunne bidra med noe tilbake til samfunnet. For en gjeng! :)

Det å være med i sentralstyret i Senterungdommen gir meg masse energi og glede 🙂 Det gir meg også følelsen av å kunne bidra med noe tilbake til samfunnet. For en gjeng! 🙂

I skrivende stund jobber jeg som vikarlærer i samfunnsfag på en skole i Trondheim. En jobb jeg aldri kunne hatt, eller fått, dersom den norske stat ikke hadde gitt meg muligheten til å ta utdanning, den fleksible hjelpen jeg behøver og den helsemessige hjelpen jeg trenger for å overleve. Ved å være i jobb, kan jeg begynne å tilbakebetale noe av den hjelpen jeg har fått av den norske stat. Jeg vil aldri være i stand til å tilbakebetale alt, men for meg handler det om at man må bidra med det man kan. Dette er også ett av prinsippene som utgjør fundamentet i velferdsstaten.

Her holder jeg foredrag for en gjeng videregåendeelever fra Telemark.

Her holder jeg foredrag for en gjeng videregåendeelever fra Telemark.

I et annet land enn Norge ville mine og andres livsutsikter vært radikalt forskjellige. Med mindre mine foreldre hadde vært millionærer, ville jeg aldri hatt de muligheter og det fremtidshåp den norske velferdsstaten gir. Kampen for å opprettholde velferdsstaten og gi andre de samme mulighetene som jeg har fått i livet, blir stadig viktigere for meg. Vår felles velferdsstat bygger på ideen om at man skal yte etter evne og få etter behov. Den er spleiselag som bygger på at alle bidrar med det de klarer. Dette er en holdning vi aldri må gå bort i fra.

Den norske velferdsstaten er et produkt av viktige politiske veivalg, og i det vi kun har igjen drøye seks måneder til neste stortingsvalg, mener jeg det er viktig at folk er bevisste på dens rolle i samfunnet. Fremtiden til velferdsstaten vil også i årene som kommer til å avgjøres av de politiske valgene som gjøres. Da er det viktig at politikerne husker på hvilken enorm betydning ordningen har hatt for samfunnet, men minst like viktig er det at den har hatt stor innflytelse for den norske statsborgers livskvalitet.

For meg personlig har den norske velferdsstaten betydd uendelig mye. Ikke bare har den gitt meg nødvendig medisinsk hjelp gjennom et helt liv, den har også gitt meg muligheten til å leve en meningsfylt hverdag til det beste for meg selv og samfunnet.

EØS – veien til frelse eller fortapelse?

De siste ukene har EØS-debatten i Norge vært preget av om man skal ha debatten eller ikke. Etter min mening er dette en total avsporing. EØS-debatten er så viktig at man heller burde brukt tiden på å sette seg inn i en av norgeshistoriens mest omfattende overnasjonale avtaler og debattert fordeler og ulemper.

La oss slå det fast med en gang. Det er absolutt store fordeler med EØS-avtalen. Forutsigbarhet for næringslivet, omfattende forskningssamarbeid og ubegrenset tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse er bare noen av fordelene med avtalen.  Vi i Senterpartiet må ikke bli så ensporet at vi ikke ser disse fordelene, for de er absolutt til stede.

Når jeg her ramser opp fordeler med avtalen må ikke dette mistolkes dit hen at jeg tilhenger av EØS-avtalen.  Selv om mange av 1900-tallets infrastrukturbyggende diktatorer hadde blitt sabla gode samferdselsministre så utkonkurrerer ulempene med disse diktatorene i aller høyeste grad fordelene. EØS-debatten bør også legges på et nivå hvor man veier nettopp fordeler og ulemper mot hverandre.

Jeg vil påstå at det er på grensen til farlig å ikke debattere EØS-avtalens innvirkning på det norske samfunnet. Siden EØS-avtalen ble underskrevet i mai 1992, har avtalen ført til at Norge har blitt stadig tettere vevd inn i det europeiske samarbeidet, og avtalen påvirker stadig flere områder. Den politiske innflytelsen til EØS-avtalen har steget betraktelig i svært mange av våre viktigste samfunnsområder, slik som for eksempel arbeidslivspolitikk.

Europautredningen kom fram til mange viktige konklusjoner. Det er både klare fordeler og ulemper med Norges tilknytning til Europa gjennom EØS-avtalen. Den største av ulempen man kom fram til er, etter min mening, avtalens mangel på demokratisk legitimitet og kontroll. En ulempe jeg mener overskygger de fleste av avtalens fordeler. EØS-avtalen har ført til en overstyring av demokratiet både på nasjonalt og lokalt plan, noe som representerer en stor utfordring for handlingsrommet til norske folkevalgte. Avtalen har også andre negative sider, som den økte eksporten av norsk trygd og det økte presset på lavtlønnsyrker. På sikt kan den store tilgangen på billig arbeidskraft fra EU bli en trussel for den relative likelønnsutviklingen i Norge. Dersom lønningene i lavtlønnsyrker i Norge presses lavere enn de allerede er i dag, vil det å motta sosiale stønader bli like lønnsomt som å stå i arbeid. Dette vil ikke være bærekraftig. En svekket velferdsstat, som ikke lenger kan sikre norske statsborgere tryggheten vi har i dag, kan bli det endelige resultatet.

En annen, og minst like viktig, konklusjon som ble fremført av Europautredningen, og som i mine øyne er minst like viktig, er mangelen på kunnskap og debatt om EØS-avtalen i det norske samfunnet. Det er dette vi i Senterungdommen vil til livs. Vi ønsker en åpen og ærlig debatt om både fordeler og ulemper ved avtalen.  En debatt som bør og skal være basert på kunnskap istedenfor myter og usannheter. Etter en slik debatt ønsker Senterungdommen at folket skal avgjøre EØS-avtalens skjebne i en folkeavstemning, en mulighet det norske folk ikke fikk i 1992.

Selv om både jeg og Senterungdommen mener at de prinsipielle demokratiske kostnadene ved EØS-avtalen er større enn gevinsten, vil vi respektere hva det norske folk mener, uavhengig om det er at EØS-avtalen er veien til frelse eller til fortapelse.

Hvorfor sexy?

I dagens Nationen kritiserer kommentator Pernille Huseby Senterungdommen for å spille på sex i vår nye kalender +Bygda. Huseby har helt rett i at bildene våre er sexy, men vi mener selv at bildene er profesjonelle og seriøse. De viser et litt annerledes og, gjerne litt mer frekt, bilde av livet på bygda.

Det er foreløpig kun fire bilder som er offentliggjort fra den endelige kalenderen; bildene av Nina Moi og Sandra Borch som har florert i mediene den siste tiden er kun bilder som er tatt av den kreative prosessen, og representerer ikke det endelige resultatet. Huseby og andre skal få lov til å kritisere kalenderen, men vent gjerne til den blir utgitt i november. Da kommer dere til å få se tolv bilder som alle framstiller en side, men og et helhetlig bilde, av det å bo på bygda. Og ja, det er gjort på en noe utradisjonell måte.

Frem til nå har vi presentert bilder som vi mener viser positive og aktuelle sider ved bygdelivet.  Dere har sett en moderne odelsgutt i heldekkende dress som er klar for å drive gården inn i framtiden. Bildet av den unge gründerdamen viser oss de nye mulighetene bredbånd over hele landet gir til de teknologiske gründerne som ønsker å satse på IT-bedrift på bygda. Videre har vi vist en typisk ”fjellfant” som har tatt på seg skiene og nyter morgensolen på fjellet. Her ønsker vi å vise det som gjentatte ganger blir trukket frem som den største fordelen med å bo ute i distriktene: nærheten til naturen.

Alle bildene i kalenderen utgjør en del av en større helhet, og det endelige resultatet vil vise et klart distriktsvennlig budskap. Vårt mål er å framsnakke distriktene og bygdenorge – ikke først og fremst reklamere for Senterungdommens (velargumenterte) budskap. Og ja, noen av bildene kommer til å spille mer på sex enn andre.  Dette kan helt sikkert oppfattes som useriøst av noen – det er helt i orden! Alle har rett til sin mening, men som ungdomsparti ønsker vi å vise en leken side av bygdenorge. Jeg håper likevel at Huseby, og alle våre kritikere, kan vente med å gjøre seg opp en mening til de har sett det offisielle resultatet. Alt før dette er en del av en kreativ prosess som er både sexy, leken, men også profesjonell.

Videre hevder Huseby at vi burde ha gått andre veier for å få frem budskapet vårt om at distriktene er et attraktivt alternativ for dagens ungdom. Senterungdommen, med moderpartiet i ryggen, har lenge forsøkt å fronte dette. Politikken ligger der; på nettsidene våre, på brosjyrer og blogger, men det er betenkningsfullt at man som ungdomsorganisasjon må spisse budskapet for å nå gjennom mediene i håp om prege den politiske dagsorden. Vi har valgt å gjøre budskapet vårt sexy, men med en ung, leken og moderne vri. Lik det eller ikke; vi har flyttet søkelyset mot bygda. Vi håper at dette prosjektet vil føre til at flere diskuterer bygda som et reelt alternativ, med varierte muligheter, og uten fordommer som trauste karer i fjøsdress.